1,721,044 research outputs found
PRA 2.1. RENNEFORSØK OG LABORATORIEUNDERSØKELSER TIL BELYSNING AV ULIKE KLOAKKRENSEMETODERS VIRKNING PÅ BIOLOGISKE FORHOLD I RESIPIENTER. UNDERSØKELSER I 1974
No full textUNDERSØKELSER SOM GIR SÅVEL KVALITATIVE SOM KVANTITATIVE MÅL FOR RESIPIENTENS RESPONS PÅ AVLØPSVANNTYPENE. VIDERE ALGETESTER FOR Å VURDERE AVLØPSVANNETS STIMULERENDE OG INHIBERENDE EFFEKTER PÅ ALGEVEKS
Pasvikelva. Undersøkelser i 1979-80
No full textI perioden august 1979 til august 1980 er det utført vannkjemiske og sanitærbakteriologiske undersøkelser ved Skogfoss og Bjørnsundet i Pasvikelva. Det er påvist betydelige tilførsler av svovelsyre mellom de to stasjonene, men vannets gode bufferevne og tilførsler av basiske komponenter gjør at man ikke får forsurningseffekter. Økningen av fosforforbindelser mellom de to målestasjonene er mindre enn forventet, og det er ikke påvist betenkelig eutrofieringsutslag. I samtlige prøver fra Bjørnsundet er det påvist fekale koliforme bakterier, men antallet er lavt (< 11/100 ml). Analyser av sedimenter fra Nordvestbukta og Bjørnevatnet viste markert høyere tungmetallinnhold i Bjørnevatnet, særlig for nikkel og jernSameiet Skogfoss Kraftverk/A/S Sydvarange
Forsuring av innsjøer på Jarfjordfjellet, Øst-Finnmark
No full textUt fra vannkjemiske analyser i 1966 og 1985 er det foretatt en vurdering av forsuringen i innsjøer på Jarfjordfjellet: Resultatene viser at innsjøene er markert forsuret. Selv en moderat økning i tilførslene av sure komponenter kan medføre fare for fiskebestandene
Overvåking av Gaula, Sør-Trøndelag. Vannkjemiske undersøkelser. Årsrapport 1993
No full textI 1993 ble det utført vannkjemisk overvåking i øvre deler av Gaula for å studere effektene av forurensningsbegrensede tiltak ved Kjøli og Killingdal gruver. Resultatene fra vannanalysene viste at tiltakene til nå har redusert forurensningen av kobber med ca. 84% og sink med ca. 70% Mildere konsentrasjoner av kobber var i 1993 lavere enn 10 µg/l i hele hovedvassdraget.Statens forurensningstilsyn (SFT
Overvåking av Gaula, Sør-Trøndelag. Vannkjemiske undersøkelser. Årsrapport for 2000
No full textI 2000 ble det utført vannkjemisk og biologisk overvåking i øvre deler av Gaula for å studere effektene av forurensningsbegrensende tiltak ved Kjøli og Killingdal gruver. Årlig transport av kobber og sink ved Reitan (st. G4) er redusert fra hhv 14 og 30 tonn i 1986/87 til 1,7 og 6,3 tonn i 2000. Vannføringsveid årsmiddelkonsentrasjon for kobber ved Reitan ble redusert fra 7,4 µg/l i 1999 til 7,2 µg/l i 2000. I perioden juni til desember 2000 var kobber-konsentrasjonene i øvre del av elva markert lavere enn i 1999. Ved stasjonen G2 gikk midlere kobber-konsentrasjon ned fra 10,2 til 8,5 µg /l, ved G3 fra 10,1 til 7,5 µg/l og ved G4 fra 9,5 til 7,3 µg/l. I denne perioden gikk også transportverdiene av kobber og sink ned fra 1999 til 2000
Overvåking av innsjøer rundt Mongstad, 1991
No full textI 1988, 1989, 1990 og 1991 er det utført vannkjemiske undersøkelser av 27 innsjøer innenfor en radius av ca. 4 mil fra Mongstad-raffineriet. Deler av undersøkelsesområdet er blant de mest forsuringsfølsomme områdene i Norge og tåler ingen belastning med sur nedbør uten at man må forvente forsuringsskader. Fjerntransporterte forurensninger er hovedårsaken til forsuringen av innsjøene i undersøkelsesområdet. Episodisk forsuring grunnet den såkalte "sjøsalteffekten" har også stor betydning i undersøkelsesområdet. Det har ikke vært registrert noe målbart bidrag fra Mongstad-raffineriet til forsuringen av innsjøene i området. Årsaken til sure episoder i bekker i området vil kunne avklares ved automatisk overvåking
Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 2001
Get PDFI 2001 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tana-vassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. Fosfortilførslene ble også betydelig redusert. I 2001 var konsentrasjonen av termostabile koliforme bakterier ved Tana bru og Seida de laveste som er observert siden overvåkingen startet i 1988. Alle prøvestasjonene hadde klassifiseringen "god" eller "meget god" i følge SFTs vannkvalitetskriterier. Tana har episodisk høyt innhold av partikler grunnet erosjon, noe som fører til episodisk høye konsentrasjonene av totalfosfor, spesielt i nedre deler av vassdraget. På grunn av effektive renseanlegg er vassdraget som helhet lite påvirket av næringssalter og organisk stoff fra tettstedene. Medianverdiene av totalfosfor varierte i 2001 mellom 6,0 og 8,0 µgP/l, noe som gjennomgående var ca 2 µgP/l høyere enn i 2000. Også referansestajonen oppstøms Karasjok hadde økt fosforinnhold, noe som indikerer at økningen ikke skyldtes økt forurensning, men hadde klimatiske årsaker. Der var ingen forsuringseffekter i vassdraget. Vannets innhold av tungmetaller lå på normalt bakgrunnsnivå
Vassdragsbiologi. Virkninger av rensetekniske tiltak
No full textEn kort innføring i vassdragenes biologi, og hvordan avløpsvann påvirker og endrer systemet (saprobiering, eutrofiering). Biologiske virkninger i resipienter av ulike typer rensetiltak (mekanisk, biologisk og kjemisk) og ulike belastninger av kommunalt avløpsvann
Overvåking av Tjønnstrondfeltet. Vannkjemiske undersøkelser. Årsrapport for 1989
No full textTjønnstrondfeltet (0.25km²) ble tilført 73 tonn kalksteinmel i 1983. Vannkvaliteten i avrenningsvatnet fra feltet er overvåket med prøvetaking annen hver uke. pH har til utgangen av 1989 holdt seg over 5.0. I referansefeltet Storgama ble det i samme periode målt pH ned til 4.2. Utvaskingen av aluminium fra nedbørfelt, er vesentlig redusert som følge av markkalkingen. Årsmiddelkonsentrasjonen av kalsium er gått ned fra 3.1 mg/l i 1984 til 2.0 mg/l i 1989. Kalkutløsningen synes å være styrt av syrebelastningen. Ved utgangen av 1989 var 15 % av tilsatt mengde kalsium vasket ut fra nedbørfeltet. Analysene i 1989 tyder på at det snart er nødvendig med tilleggskalking for å opprettholde en vannkvalitet som fisk kan leve i
Tiltak for å bedre vannkvaliteten i Otravassdraget
No full textDet er utført en analyse over mulige tiltak for å bedre vannkvaliteten i Otravassdraget, spesielt med hensyn på økt produksjon av laksefisk. Tiltak for å begrense virkninger av sur nedbør og industriutslipp er vurdert. Strategi og anslagsvise kostnader for 4 ulike ambisjonsnivåer er angitt. Høyeste ambisjonsnivå innebærer en engangsinvestering på anslagsvis 30 mill. kr. og kalk-kostnader på 5.5 mill.kr./år
- …
