1,720,990 research outputs found
Energibruk i melkefjøs
Med mer automatisering og robotikk øker energibehovet i norske melkefjøs. Samtidig utvikles det stadig ny teknologi og smarte løsninger som reduserer og optimaliserer energiforbruket. Når det kommer varm melk inn i melketanken eller fôret til en hel besetning skal klargjøres og fordeles kreves det mye energi på kort tid. For bonden gir det lavest strømregning å spare energi og holde samlet effektforbruk lavest mulig. Flytting av laster/effekttopper hindrer stor belastning på strømnettet. Det forventes at det snart kommer effekttariffer som vil resultere i økte strømutgifter i de mest belastede tidsrommene. Flytting av laster gir i tillegg økt handlingsrom med tanke på å elektrifisere maskiner og kjøretøy på sikt uten å måtte oppgradere nettet. Det kan dermed bety at bonden også slipper å dekke anleggsbidrag til oppgradering av det lokale strømnettet ved økt belastning, for eksempel ved etablering av egenproduksjon eller ny elektrifisering. Data fra tre ulike gårder med melkeproduksjon viser at det brukes mest energi om dagen og mindre om natten. Robotfjøs kan likevel ha enkelte operasjoner om natten. Det brukes mer energi i fjøsen om vinteren enn om sommeren. I de fleste fjøs melkes kyrne året rundt. Melketank, melking med tilhørende vasking og fôringsanlegg har størst effektforbruk. Det er besparende å unngå at disse går på full effekt samtidig. Energiproduksjon på gården kan bidra til å kutte de høyeste toppene. Med produksjon av biogass kan man i tillegg styre produksjonen etter når det er behov for energien.
Mange kraftselskaper tilbyr energioptimaliseringssystem og smart styring, der laster kan skrus av og på etter forventet vær og strømpris. Det finnes også teknologi der mindre viktige laster skrus av når prioriterte apparater jobber. Dersom man flytter mer forbruk til natten må man sørge for at sikkerheten er ivaretatt med jevnlig sjekk av det elektriske anlegget og gode rutiner for brannvarsling. For å finne ut mer om energiforbruk i landbruket og hvordan man kan redusere det, må man foreta flere nøyaktige målinger og teste ut energioptimalisering og energistyring ute i en fjøs. I forlengelsen av dette arbeidet vil det være naturlig å se på andre husdyrproduksjoner som svin og kylling, som har et større varmebehov. Det er også aktuelt å se mer på forskjeller mellom økologisk og konvensjonell drift
Ozonvann mot gråskimmel i jordbær
I dette prosjektet er det blitt testet om bruk av ozonholdig vann kan kontrollere gråskimmel i et jordbærfelt. Ozonholdig vann ble sprøytet direkte på plantene i et felt og resultatene sammenlignet med effekten av bruk av fungicider og vann uten tilsetning. Resultatene viste at ozoholdig vann har en effekt på gråskimmelsoppen men mer forskning må til for å optimaleisere metoden for å utvikle en ny plantevernstrategi
Alveld hos lam - Kan vi forebygge sjukdommen?
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap har gjennomført et arbeid for å skaffe mer kunnskap om årsaken til sjukdommen alveld hos lam på beite og undersøke muligheten for å finne forebyggende tiltak som kan hindre opptak av giftstoffer som framkaller sjukdommen. Andre samarbeidspartnere i prosjektet har vært NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnæringa. Prosjektene har vært finansiert av Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond Midt-Norge, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune. En spørreundersøkelse blant saueholdere i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark viser at dødsårsaken hos lam på beite varierer mellom fylkene, og at dette er særlig tydelig når det gjelder alveld. Et annet hovedfunn er at en stor del av tapet av lam på utmarksbeite klassifiseres som «andre sjukdommer» eller «annet», altså at vi ikke har sikker kunnskap om tapsårsak. Forekomsten av alveld varierer mye fra år til år, men 31,7% av produsentene som deltok i spørreundersøkelsen hadde ett eller flere år mistet dyr pga alveld, noe en vurderer som en relativt høg prosentandel. Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der 22%-39% hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014. Sjukdommen alveld skyldes påvirkning av ett eller flere levertoksiske stoffer. Cyanobakterier av artene Stigonema og Symplocastrum er analysert med hensyn på cyanotoksiner etter at de er satt i sammenheng med påvisning av
sjukdommen i et utsatt beiteområde i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Identifisering og karakterisering av toksiner fra de aktuelle artene er utført i samarbeid med laboratorier i Bad Elster, Tyskland og Trebon, Tsjekkia. Analysearbeidet er ikke endelig sluttført. Et delmål i prosjektet var, på bakgrunn av hypotesen om at det er forekomst av et eller flere levertoksiske stoffer som forårsaker sjukdom, å finne egna form, størrelse og vekt på en bolus som senere kan utvikles til å inneholde toksinfellende kjemikalier og slik kunne bidra til å ta hånd om giftstoffene i fordøyelseskanalen før de kommer over i blodet og forårsaker fysiologisk skade på dyret. Testbolus i tre ulike størrelser (3, 3,5 og 4 cm lengde) er produsert og testa på 6 lam på ca 2 mnd (vekt 16-22 kg). Bolus var lett å gi med en standard applikator som brukes til parasittmiddel. Røntgenfotografering av lamma viste at alle bolusene lå fint plassert i nettmagen etter at de var lagt inn. Oppholdstid på bolus i nettmagen var ca 4 uker, noe vi mener er tilstrekkelig til å være virksomme i den kritiske perioden for utvikling av alveld på utmarksbeite. Bolusene gjorde ikke skade på fordøyelseskanalen. Tilvekst på lamma som fikk bolus var ikke signifikant forskjellig fra kontrollgruppa. Vekt og størrelse på bolusene var hensiktsmessige og kan legges til grunn for videre arbeid. Et annet delmål i prosjektet var å undersøke potensialet til polykationet chitosan som et mulig utfellingsreagens for saponiner som blant annet finnes i romeplanten. Den produserte bolusen ga en kontrollert frisetting av chitosan over tid, avhengig av diameteren på åpningen i lokket på bolusen. Frisettingshastigheten kan derved kontrolleres ved å endre diameteren på åpningen. Det ble sett en tydelig utfelling ved tilsetning av en løsning med saponiner til en løsning med chitosan. Prosjektet har undersøkt og fått bekrefta muligheten for å bruke chitosan som et toksinfellende middel som kan frigis over tid fra en bolus i dyrets fordøyelseskanal. Arbeidet har gitt viktig ny kunnskap og er en nødvendig start på et større og mer omfattende arbeid for å se om vi kan utvikle forebyggende tiltak som i praktisk husdyrhold gir resultater i form av mindre tap, bedre dyrevelferd og bedre økonomi
Økologisk jordbruk sikrer biologisk mangfold
Økologisk jordbruk er en spydspiss for bærekraftig jordbruk blant annet ved å bidra til et stort biologisk mangfold. Ulike tiltak innen allsidig plantedyrking og husdyrhold ivaretar kulturlandskap med stort biologisk mangfold. Færre innsatsmidler, for eksempel pesticider; god ressursutnyttelse, for eksempel mindre nitrogengjødsel fra mer stabile kilder, og fokus på naturlige økosystemtjenester bidrar også. Biologisk mangfold sikres også ved å holde beitemark i hevd i inn- og utmark. Dette bekreftes av meta-analyser av flere sammenlignbare studier og livsløpsanalyser (LCA)
Quinoa - veiledning og anbefaling om dyrking
Dyrking av quinoa er mulig i Norge. Informasjon om klima og sorter, vekstskifte, etablering, gjødsling, plantevern, høsting og avling
Økologisk svinehold og nytt regelverk
Fra 25.juni 2022 er regelverket for økologisk svinehold endra. Selvforsyningsgraden er økt, fra 20% til 30% egenprodusert fôr. Det er gitt et unntak for bruk av konvensjonelle proteinfôrkilder på inntil 5% fram til 31.12.2025, men bare for unge svin under 35 kg. Nytt i regelverket er krav til fast areal både innendørs og utendørs og krav til utforming av utearealet. Utearealet skal gjøres attraktivt for grisene, og en skal helst velge arealer med trær eller skogsarealer. Grisene må ha tilgang til leskur og kunne regulere kroppstemperaturen ved forskjellig utetemperatur. Tilrettelegging av et egna uteareal og beiteareal med et mangfold av plantevekster og et godt planlagt vekstskifte vil også bidra til at selvforsyningsgraden fra egen gård kan økes både for purker og slaktegris. Vi har i denne rapporten beskrevet eksempler både fra litteraturen og gårdsbesøk, som oppfyller kravene i det nye regelverket. Det er viktig at storparten av utearealet kan holdes tørt, enten ved at
det er plassert høgt i terrenget og/eller er godt drenert. Det må være både tørre og lune liggeplasser, men også tilgang til gjørmebad og avkjøling. Arealet må være stort nok til at grisen kan utfolde seg med roting og løping og også ha mulighet til å trekke seg unna for å unngå slåssing og aggresjon. Purker med unger må ha nok plass. De eksemplene vi viser fra gårder vi har besøkt hadde ca. 200 m2 per dyr, noe som er langt over minimumskravet til areal. Dette ga veldig gode løsninger med tilgang til beite og god plass til aktivitet og dermed også redusert smittepress. Vegetasjonsbelter mot vassdrag er nødvendig for å hindre forurensning. Det er viktig å velge trær, busker og planter som hindrer erosjon og samler opp næringsstoffer. Isolerte hytter både for enkeltdyr og flere dyr sammen er gode løsninger, likeens flyttbare fôringsautomater eller fôringstroer med tak. Hyttene bør flyttes rundt på beitet for å hindre at det blir for opptråkket og bløtt. Innhengning for å samle dyr når det er behov for det er også nødvendig. Alternativet til flyttbare hytter er å anlegge beite i nærheten av fjøsbygninger der dyra kan ha tilgang til ly og varme, eller avkjøling, om det trengs. Inngjerding av grisene fungerer godt med elektrisk gjerde, med to eller tre tråder i riktig høyde for å holde gris av ulik alder og størrelse innenfor. Grisen reagerer sterkt på strøm. Gjerdet må kontrolleres daglig. Det er usikkert hvor godt elektriske gjerder vil holde villsvin ute. Andre former for inngjerding kan være småmaska nettinggjerder, nedgravd 50-60 cm for å hindre dyr i å grave seg ned under gjerdet. Ved mistanke eller varsel om villsvin eller annen risiko for smittsom sykdom, bør dyra kunne settes inn og sikres for en periode. Generelt er det viktig å bruke rikelig med strø. Halm er best for å holde varmen og som rotemateriale, men det kan også brukes skogsflis og kombinasjoner av ulike materialer, selv om disse har noe dårligere isolerende egenskaper. Det er mulig å legge til rette for utegris og økologisk produksjon i samsvar med nye regler de fleste steder i Norge, også om vinteren. Nødvendige investeringer er lavere med hytter og enkle fjøs enn med konvensjonelle grisefjøs, men driftsforma er noe mer arbeidskrevende. Det må planlegges mer tid til tilsyn og stell. Vaksinasjon og systematisk parasittbehandling og vekstskifte er viktig for å unngå sykdom. Det samme er mer omtanke i avlsarbeidet, der en legger mer vekt på robuste dyr i det miljøet de skal være. Det er svært få som driver med økologisk gris i Norge. I intervju sier de som allerede driver med det at de ønsker mer kunnskap og forskning på økt selvforsyningsgrad av protein, alternativer til antibiotika og parasittmidler, egne avlsmål for utegris, grovfôropptak og mer kunnskap om beiterotasjon
Økologisk jordbruk med god næringsbalanse og miljøeffekter
Økologisk jordbruk streber etter å ivareta et balansert kretsløp med lokale ressurser. Harmonisert husdyrhold med planteavl og bevisst valg av naturlige gjødselkilder bidrar til et balansert kretsløp. Færre innsatsmidler, god ressursutnyttelse, men også innovative tiltak er med til å sementere økologisk landbruk sin posisjon i front for bærekraftig utvikling.
Gjødsling med plantenes viktigste næringsstoffer som nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) er en forutsetning for friske planter og gode avlinger. For mye tilførsel eller tilførsel på feil tidspunkt er ikke bra. Det skaper problemer andre steder i naturen. Nitrogen og fosfor som utvaskes til innsjøer og elver forurenser og medfører algevekst og oksygen svinn.
Økologisk jordbruks reduserte ressursbruk er med til å ta vare på det viktige jordlivet, sikre lokale kretsløp og god næringsbalanse
Produsentsamarbeid for økt økologisk grøntproduksjon. Utfordringer og tiltak
Rapporten er skrevet i regi av Foregangsfylke økologiske grønnsaker, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den omhandler produsentsamarbeid som virkemiddel for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Rapporten omfatter en kartlegging av utfordringene knyttet til økt tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte og forslag til tiltak for å øke produksjonen. Aktuelle produsenter kan være økologiske grønnsaksprodusenter som vil utvide eksisterende areal, andre økologiske produsenter som vil bruke noe av sitt engareal til åkerkulturer eller konvensjonelle grønnsaksprodusenter som vil legge om hele eller deler av arealet sitt. I områder der det allerede er økologiske mjølkeprodusenter og der TINE nå åpner opp for flere kontrakter om merpris for økologisk mjølk ligger forholdene spesielt godt til rette for nabosamarbeid, bla. deler av Østfold og Vestfold, nedre deler av Buskerud, deler av Hedmark, Oppland og Akershus og i noen områder av Trøndelag, særlig rundt Trondheimsfjorden
Drivhusfjøs – til inspirasjon og nytte. Tillegg til rapporten «Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer».
Denne rapporten følger opp erfaringer og resultater fra rapporten «Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer» utgitt av NORSØK i 2018.
Driftsopplegget i drivhusfjøset bygger på at ammekubesetningen bruker fjøset vinterhalvåret og grønnsakene dyrkes i tallen som fortsatt ligger i drivhusfjøset i sommerhalvåret. Veggene i bygget er perforert plast.
Målet med prosjektet i 2020 var å belyse tallens egnethet for plantevekst. Tallen fra drivhusfjøset ble luftet daglig under komposteringen og var relativt homogen. Dyrkingsmedia tjener flere fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner for plantevekst. Innhold av næringsstoffer er også viktig, men trenger ikke komme fra dyrkingsmediet; det kan også tilføres i løpet av vekstsesongen som fast eller flytende gjødsel.
Tallens fysiske og kjemiske egenskaper ble undersøkt og beskrevet og funnet egnet for plantevekst. Spiretest med karse ga dårlig resultat. Det betyr at tallen ikke egnet seg til oppal av småplanter eller direktesåing av vekster. Tallens modenhet ble overraskende vurdert som dårligere i 2020 enn i 2018. Innholdet av næringsstoffer i tallen var ganske lik i de to årene. Kaliuminnholdet taler for å bruke tallen som gjødsel eller jordforbedring ved kaliumkrevende kulturer som potet eller tomat. Uten ekstra tilførsel av næringsstoffer var tallen best egnet som jordforbedring
Råtnerest - aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk?
Biorest fra biogassproduksjon, heretter kalt råtnerest, inneholder verdifull plantenæring og har flere gode egenskaper som kan gjøre den egnet til gjødsel i økologisk landbruk. Avhengig av råstoffene som brukes kan det imidlertid forekomme uønskete stoffer. Tilførsel av råtnerest kan dessuten gi uheldige effekter på jordlivet på kort sikt. Med gode kontrollrutiner og et tydelig regelverk kan råtnerest bli et positivt bidrag til resirkulering av organisk materiale
- …
