179 research outputs found
Jord- og flomskred. Klimaanalyse for bruk i skredfarekartlegging
No full textProsjektet hadde som mål å undersøke om det finst betre grunnlag for å gjere klimaanalyse i samband med skredfarekartlegging. Hypotesen var at gjennom eit stadig tettare nettverk av nedbørsstasjonar med registrering av timesnedbør, og tilgang på radarbilete, kan det utviklast betre framtidig statistisk grunnlag for kritiske terskelverdiar for skredutløysing (intensitet/varigheit). Også med moglegheit for å analysere om det er skilnad mellom ulike regionar. Det er i dette studiet fokusert på nedbør (og snøsmelting), og ikkje jordfuktigheit eller topografiske eller andre lokale faktorar. Det er dermed knytt betydeleg usikkerheit til resultata.
1591 jord- og flaumskredhendingar er gjennomgått manuelt for å sikre tilstrekkeleg datakvalitet. Det er også henta tilhøyrande nedbør- og snøsmeltedata og IVF-kurver. Det er gjort analysar av nedbørsmengder og varigheit forut for skredhendingane. NVE sit forslag til jordskredregionar er brukt for å studere regionale skilnadar.
Ut i frå analysane er det laga figurar med:
• fordeling av kritisk varigheit innanfor dei ulike klimaregionar
• fordeling av tidspunkt for kvar skredhending angitt med årstid
• antall hendinger der snøsmelting er antatt å ha betydning for skredutløysinga
• kritisk nedbørmengd innanfor dei ulike klimaregionane
Basert på dette er det m.a. gitt nokre tilrådingar når det kjem til kva varigheit av nedbør ein bør sjå på i klimaanalysar, i ulike regionar. For heile landet er det 6-24 timarsnedbør ein bør sjå på i klimaanalysa, medan for Østlandet og Troms bør ein også sjå på kortare varigheit, ned mot 1-3 timar. Det er ikkje funne tydlege skilnadar på kritiske nedbørsverdiar mellom ulike regionar, men antek ein at skred skjer under ekstreme nedbørshendingar, relativt til landsdelen, kan verdiar MET brukar i farevarsel for regn/styrtregn
brukast som indikasjonar på kritiske nedbørsverdiar
rapport frå FoU-prosjekt 40319-B802
No full textProsjektet hadde som mål å undersøke om det finst betre grunnlag for å gjere klimaanalyse i samband med skredfarekartlegging. Hypotesen var at gjennom eit stadig tettare nettverk av nedbørsstasjonar med registrering av timesnedbør, og tilgang på radarbilete, kan det utviklast betre framtidig statistisk grunnlag for kritiske terskelverdiar for skredutløysing (intensitet/varigheit). Også med moglegheit for å analysere om det er skilnad mellom ulike regionar. Det er i dette studiet fokusert på nedbør (og snøsmelting), og ikkje jordfuktigheit eller topografiske eller andre lokale faktorar. Det er dermed knytt betydeleg usikkerheit til resultata.
1591 jord- og flaumskredhendingar er gjennomgått manuelt for å sikre tilstrekkeleg datakvalitet. Det er også henta tilhøyrande nedbør- og snøsmeltedata og IVF-kurver. Det er gjort analysar av nedbørsmengder og varigheit forut for skredhendingane. NVE sit forslag til jordskredregionar er brukt for å studere regionale skilnadar.
Ut i frå analysane er det laga figurar med:
• fordeling av kritisk varigheit innanfor dei ulike klimaregionar
• fordeling av tidspunkt for kvar skredhending angitt med årstid
• antall hendinger der snøsmelting er antatt å ha betydning for skredutløysinga
• kritisk nedbørmengd innanfor dei ulike klimaregionane
Basert på dette er det m.a. gitt nokre tilrådingar når det kjem til kva varigheit av nedbør ein bør sjå på i klimaanalysar, i ulike regionar. For heile landet er det 6-24 timarsnedbør ein bør sjå på i klimaanalysa, medan for Østlandet og Troms bør ein også sjå på kortare varigheit, ned mot 1-3 timar. Det er ikkje funne tydlege skilnadar på kritiske nedbørsverdiar mellom ulike regionar, men antek ein at skred skjer under ekstreme nedbørshendingar, relativt til landsdelen, kan verdiar MET brukar i farevarsel for regn/styrtregn
brukast som indikasjonar på kritiske nedbørsverdiar
Snow Avalanche Accident in the Tamok Valley, 2019-01-02
No full textFire utenlandske skituristerutløste et snøskred på topptur i Tamokdalen. Alle de fire omkom. Notatet beskriver skredfaglige faktorer.NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat
Slushflow hazard control. A review of mitigative measures.
No full textSlushflow hazard detection and control are based on both active and passive mitigative measures performed above and within the starting zones as well as along the path and in the runout zone. The main aim of preventive measures is to regulate the use of hazardous areas, detect acute slushflow hazard, reduce the possibility of slushflow release and to restrict their size and runout and the consequences of destructive events. Automatic warning systems are based either on recording the rise of the water table in the snowpack or on slushflows in motion. Methods of prevention of slushflow release are principally based on the control of water influx, drainage patterns and snowpack stability in potential starting zones. Similar control measures may also be applied to restrict the size of slushflows along tracks. The main principles for reducing the runout and consequences are control of drainage direction, retardation or stopping of the snowmasses and restrictions on land-use. The principle methods and their use are summarised
klassifikasjon og beskrivelse av de mest typiske løsneområdene for sørpeskred
No full textInteressen for sørpeskred startet for alvor på slutten av 70 tallet, og studiene fra Norge og andre land viste at sørpeskred kan utløses og forekomme i et stort spekter av terrengformer. Det er likevel dokumentert få hendelser, sammenlignet med antall snøskred eller steinsprang. Derfor må enkelte terrengformer være mer utsatt for sørpeskred enn andre. I denne studien har vi sett på 150 sørpeskredhendelser som er registrert med polygoner i digital form. Resultatene er sammenlignet med den internasjonale spørreundersøkelsen fra 1980 tallet (Onesti and Hestnes, 1989). De viser at det er bekkeløp og mindre forsenkninger i terrenget som står for de fleste løsneområdene i utvalget. Studien viser likevel også at det ofte er vanskelig å klassifisere løsneområdene ut fra den tilgjengelige informasjonen. Dokumentasjon av
de typiske løsneområdene ved hjelp av bilder viser seg å være svært vanskelig, fordi de fleste skredhendelsene involverer mange typer terreng. En entydig klassifisering blir ofte mer utfordrende jo mer informasjon (polygoner, beskrivelser og bilder) som er tilgjengelig. I det fleste tilfeller brukes det generalisering for å trekke tydelige konklusjoner ut av et datasett. Ved å studere sørpeskred kan mye tyde på at datagrunnlaget er begrenset og variasjonsbredden så stor at kun en bred gjennomgang av
faktiske hendelser ved hjelp av vitneutsagn og erfaringsutveksling mellom eksperter kan formidle den læringen som må kommuniseres til skredekspertene
FOU 80606 - Identifisering av løsneområder for sørpeskred
No full textInteressen for sørpeskred startet for alvor på slutten av 70 tallet, og studiene fra Norge og andre land viste at sørpeskred kan utløses og forekomme i et stort spekter av terrengformer. Det er likevel dokumentert få hendelser, sammenlignet med antall snøskred eller steinsprang. Derfor må enkelte terrengformer være mer utsatt for sørpeskred enn andre. I denne studien har vi sett på 150 sørpeskredhendelser som er registrert med polygoner i digital form. Resultatene er sammenlignet med den internasjonale spørreundersøkelsen fra 1980 tallet (Onesti and Hestnes, 1989). De viser at det er bekkeløp og mindre forsenkninger i terrenget som står for de fleste løsneområdene i utvalget. Studien viser likevel også at det ofte er vanskelig å klassifisere løsneområdene ut fra den tilgjengelige informasjonen. Dokumentasjon av
de typiske løsneområdene ved hjelp av bilder viser seg å være svært vanskelig, fordi de fleste skredhendelsene involverer mange typer terreng. En entydig klassifisering blir ofte mer utfordrende jo mer informasjon (polygoner, beskrivelser og bilder) som er tilgjengelig. I det fleste tilfeller brukes det generalisering for å trekke tydelige konklusjoner ut av et datasett. Ved å studere sørpeskred kan mye tyde på at datagrunnlaget er begrenset og variasjonsbredden så stor at kun en bred gjennomgang av
faktiske hendelser ved hjelp av vitneutsagn og erfaringsutveksling mellom eksperter kan formidle den læringen som må kommuniseres til skredekspertene
Flom- og sørpeskred : Høringsutgave av veileder
No full textRapporten inngår i en serie rapporter fra FoU-prosjektet “Klima og transport”, etatsprosjekt 2007-2010.Rapporten inngår i en serie rapporter fra FoU-prosjektet “Klima og transport”, etatsprosjekt 2007-2010. Hensikten med prosjektet er å forbedre rutiner og regelverk for tilpasning av vegnettet til endrede klimaforhold.
Rapporten er et høringsutkast til en håndbok om sikring av veger og jernbaner mot flomskred og sørpeskred, som prosjektet anbefaler publisert i håndbokserien til Statens vegvesen. Disse skredtypene blir utløst i forbindelse med intense nedbørsperioder, og deres frekvens forventes å øke i fremtidens klima. Målsettingen med håndboka er å gi en samlet framstilling for å øke kunnskapen om disse skredtypene. Det er spesielt lagt vekt på å utvikle terskelverdier for når det er sannsynlig at slike skred kan opptre, beskrive terrengtyper som er eksponert mot slike skred og gi råd for utforming og dimensjonering av sikringstiltak.Statens vegvesen Vegdirektorate
Chrysis scutata
No full text3. Chrysis scutata (without author) This taxon was reported by Kawall (1866b: 155) from Livonia, Puze. The origin of the name is unknown and it should be considered as a nomen nudum.Published as part of Paukkunen, Juho, Rosa, Paolo, Soon, Villu, Johansson, Niklas & Ødegaard, Frode, 2014, Faunistic review of the cuckoo wasps of Fennoscandia, Denmark and the Baltic countries (Hymenoptera: Chrysididae), pp. 1-67 in Zootaxa 3864 (1) on page 54, DOI: 10.11646/zootaxa.3864.1.1, http://zenodo.org/record/493043
The Geheimschreiber Secret: Arne Beurling and the Success of Swedish Signals Intelligence. In these proceedings. Coding Theory and Cryptology: From Enigma and Geheimschreiber to Quantum Theory
No full textThe present paper appears under joint authorship, however, the responsibilities of the two authors are divided and well defined. Lars Ulfving is the sole author of the original Swedish version of The Geheimschreiber Secret 1, while Frode Weierud alone is responsible for the translation into English, the translator’s notes, and postscript, as well as the bibliography and the appendixes. The translation has been kept as close to the original language as possible. Specialist terms and expressions have been retained where possible. Otherwise, a substitute term with the closest possible meaning has been chosen and an explanation given in the text. The original notes appear as in the original, as footnotes at the bottom of the page. Other short notes in brackets appear as in the original. Original references are marked with superscript numbers, while the references themselves are placed at the end of the text. The translator’s notes are of two types: short notes included in the text in brackets and in italic (translator’s note), and normal notes which are marked by bold, italic numbers in square brackets, e.g. [1]. The postscript, based mainly on information from Bengt Beckman’s book, fills in some of the missing personal histories and brings the account up-todate with present historical knowledge. Two appendixes and a bibliography have been added to place this account in its cryptological context and as an incentive to further study. 1 A short historical résumé until spring 1941 2) At the beginning of 1941 Sweden was in a situation that had drastically deteriorated during the previous year. The end of the Winter War (Russo– This article represents the views of the author but not necessarily those of his employer or any other third party
Weather and snowpack conditions essential to slushflow release and downslope propagation
No full textRapid mass movement of water-saturated snow, usually known as slushflow or slush avalanche, is a major natural hazard in Norway. Slushflows occur in winter during heavy rainfall, as well as due to intense thaw in spring. The basic interrelations between ground conditions, snowpack properties and water supply, critical to slushflow release and downslope propagation, has been studied. The analytical approach to these problems and the major conclusions are summarized. Altogether 31 slushflow periods and more than 80 slushflow sites, critical to human activity and located close to meteorological stations, were examined. The geomorphic and vegetational site characteristics, snowpack development and flow path morphology were established by field work as well as interpretation of maps and meteorological records. Estimation of precipitation and meltwater were based on meteorological data transformed to the starting zones. Drainage channels and water-saturated snowfields are the typical starting zones of slushflows. Slushflows due to cyclonic activity are normally released within 24 hours of rain and snowmelt. Five main combinations of winter snowpack and current weather were identified to characterize the slushflow periods. Cohesionless new snow and coarse grained snow are most liable to start flowing, and tend to spread out downslope. The most favourable conditions for large slushflows are coarse grained snowpacks with depth hoar at the base, and when water is in abundance during spring break-up. Acute hazard may be predicted based on meteorological records and weather prognosis
- …
