1,721,122 research outputs found
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2004. Miljøgifter i organismer
No full textMarkert metallforurensning i Sørfjorden gjorde seg gjeldende også i 2004. Blåskjell viste opp til markert grad av forurensning med bly og kadmium, og moderat grad av forurensning med kvikksølv. Det er tegn til en nedgang i skjellkonsentrasjoner av kadmium på flere stasjoner. Kvikksølvkonsentrasjoner i dypvannsfisk var meget høye og høyest i indre fjord. Etter ekstremkonsentrasjonene i 2002 har PCB i torskelever i 2003 og 2004 sunket til et nivå tilsvarende tidligere år. Gjennomsnittlig DDT-konsentrasjon (p,p´-) i torskelever var fordoblet fra 2003 til 2004 (kun våtvekt). De høyeste konsentrasjonene av DDT ble, som vanlig, funnet ved Kvalnes. En fersk rapport sannsynliggjør at perioder med høyt innhold av DDT i blåskjell korresponderer med perioder med mye nedbør. Nedgangen i konsentrasjonene av DDT i blåskjell i 2004, sammenlignet med 2003, skyldes mest sannsynlig lavere nedbør i september og oktober, 2004. 2004-konsentrasjonen av PCB i blåskjell var nær identisk med nivået i 2003. Disse representerer en nedgang fra 2002 og særlig 2001. Siden PCB er meget lite nedbrytbart er det imidlertid sannsynlig at organismer (andre enn blåskjell) fortsatt eksponeres for vesentlige mengder PCB, som allerede er tilført miljøet
Monitoring of environmental quality in the Sørfjord 2004. Contaminants in organisms
No full textMarkert metallforurensning i Sørfjorden gjorde seg gjeldende også i 2004. Blåskjell viste opp til markert grad av forurensning med bly og kadmium, og moderat grad av forurensning med kvikksølv. Det er tegn til en nedgang i skjellkonsentrasjoner av kadmium på flere stasjoner. Kvikksølvkonsentrasjoner i dypvannsfisk var meget høye og høyest i indre fjord. Etter ekstremkonsentrasjonene i 2002 har PCB i torskelever i 2003 og 2004 sunket til et nivå tilsvarende tidligere år. Gjennomsnittlig DDT-konsentrasjon (p,p´-) i torskelever var fordoblet fra 2003 til 2004 (kun våtvekt). De høyeste konsentrasjonene av DDT ble, som vanlig, funnet ved Kvalnes. En fersk rapport sannsynliggjør at perioder med høyt innhold av DDT i blåskjell korresponderer med perioder med mye nedbør. Nedgangen i konsentrasjonene av DDT i blåskjell i 2004, sammenlignet med 2003, skyldes mest sannsynlig lavere nedbør i september og oktober, 2004. 2004-konsentrasjonen av PCB i blåskjell var nær identisk med nivået i 2003. Disse representerer en nedgang fra 2002 og særlig 2001. Siden PCB er meget lite nedbrytbart er det imidlertid sannsynlig at organismer (andre enn blåskjell) fortsatt eksponeres for vesentlige mengder PCB, som allerede er tilført miljøet.Statens Forurensningstilsyn; Boliden Odda AS; Tinfos Titan & Iron K/S; Tyssefaldene A/S; Odda kommune; Ullensvang kommun
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2012.Metaller i vannmassene, Oksygen, nitrogen og fosfor i vannmassene, Miljøgifter i organismer
No full textResultatene av overvåkingen i 2012 kan oppsummeres som følger: Årsgjennomsnitt for konsentrasjoner av sink i overflatevann tilsvarte Kl. III ytterst i fjorden og Kl. IV innerst. Kadmium tilsvarte i hovedsak Kl. II. Konsentrasjoner av kobber varierte lite mellom stasjoner og representerte i hovedsak Kl. III. Bly tilsvarte i hovedsak Kl. II. Kvikksølv viste høy konsentrasjon i overflatevann ved Børve i mars (Kl. IV), men tilsvarte ellers Kl. I. Ved Digranes, Eitrheim, Havnebassenget og Lindenes tilsvarte årsgjennomsnittene av kvikksølv Kl. I-II. Sinkkonsentrasjoner varierer sterkt vertikalt i fjorden, med de høyeste konsentrasjonene i overflaten og nært bunnen. Ved Tyssedal i mars opptrer de høyeste konsentrasjonene ved ca. 20 m dyp. Kvikksølv viser tilsynelatende lavere konsentrasjoner i dypereliggende vannlag, enn i 2011. Etter at utslippet fra Odda smelteverk har opphørt har konsentrasjonen av nitrogen i indre Sørfjorden avtatt. Siden 2010 har imidlertid konsentrasjonen tilsynelatende økt noe. Konsentrasjoner av fosfor i vannmassene 2005-2008 var ganske stabilt. I 2010 økte det litt for siden å synke igjen i 2012. Kvikksølv i torsk tilsvarte Kl. II, men innholdet i brosme var høyt. Det var ingen overskridelser av Kl. I for kobber og sink i blåskjell, mens kvikksølv viste konsentrasjoner opp til Kl. II-III, og kadmium og bly fra Kl. I til II. PCB7- og DDT-konsentrasjonene i torsk (lever) tilsvarte Kl. II. DDT i blåskjell tilsvarte opp til Kl. V. Blåskjell fra Sørfjorden var lite/ubetydelig forurenset med PCB7 (Kl. I
Miljøgifter i en urban fjord
Full text link-This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analysis of organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of sediment, blue mussel and polychaetes at selected locations in the fjord. The programme also included inputs of pollutants via surface water (storm water). Results from other monitoring programmes such as "Contaminants in coastal areas" (MILKYS) and "Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters" (RID), as well as results from other input measurements to the inner Oslofjord, and measurements of contaminants at Bekkelaget sewage treatment plant are referred and placed in context with the results of the present programme. A vast number of chemical parameters have been quantified, and the report serves as valuable documentation of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem. Furthermore, this report presents relationships between the contaminant concentrations and various biological variables.Miljødirektroratet / The Norwegian Environment Agenc
Environmental Contaminants in an Urban Fjord
No full textThis programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analysis of organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of sediment, blue mussel and polychaetes at selected locations in the fjord. The programme also included inputs of pollutants via surface water (storm water). Results from other monitoring programmes such as "Contaminants in coastal areas" (MILKYS) and "Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters" (RID), as well as results from other input measurements to the inner Oslofjord, and measurements of contaminants at Bekkelaget sewage treatment plant are referred and placed in context with the results of the present programme. A vast number of chemical parameters have been quantified, and the report serves as valuable documentation of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem. Furthermore, this report presents relationships between the contaminant concentrations and various biological variables
Monitoring of environmental quality in the Sørfjord 2012. Metals in the water masses, Oxygen, nitrogen and phosphorus in the water masses, Contaminants in organisms
No full textResultatene av overvåkingen i 2012 kan oppsummeres som følger: Årsgjennomsnitt for konsentrasjoner av sink i overflatevann tilsvarte Kl. III ytterst i fjorden og Kl. IV innerst. Kadmium tilsvarte i hovedsak Kl. II. Konsentrasjoner av kobber varierte lite mellom stasjoner og representerte i hovedsak Kl. III. Bly tilsvarte i hovedsak Kl. II. Kvikksølv viste høy konsentrasjon i overflatevann ved Børve i mars (Kl. IV), men tilsvarte ellers Kl. I. Ved Digranes, Eitrheim, Havnebassenget og Lindenes tilsvarte årsgjennomsnittene av kvikksølv Kl. I-II. Sinkkonsentrasjoner varierer sterkt vertikalt i fjorden, med de høyeste konsentrasjonene i overflaten og nært bunnen. Ved Tyssedal i mars opptrer de høyeste konsentrasjonene ved ca. 20 m dyp. Kvikksølv viser tilsynelatende lavere konsentrasjoner i dypereliggende vannlag, enn i 2011. Etter at utslippet fra Odda smelteverk har opphørt har konsentrasjonen av nitrogen i indre Sørfjorden avtatt. Siden 2010 har imidlertid konsentrasjonen tilsynelatende økt noe. Konsentrasjoner av fosfor i vannmassene 2005-2008 var ganske stabilt. I 2010 økte det litt for siden å synke igjen i 2012. Kvikksølv i torsk tilsvarte Kl. II, men innholdet i brosme var høyt. Det var ingen overskridelser av Kl. I for kobber og sink i blåskjell, mens kvikksølv viste konsentrasjoner opp til Kl. II-III, og kadmium og bly fra Kl. I til II. PCB7- og DDT-konsentrasjonene i torsk (lever) tilsvarte Kl. II. DDT i blåskjell tilsvarte opp til Kl. V. Blåskjell fra Sørfjorden var lite/ubetydelig forurenset med PCB7 (Kl. I)MiljødirektoratetBoliden Odda ASTizir Titanium & Iron ASTyssefaldene ASOdda kommuneUllensvang hera
Operational monitoring of coastal waters in the Hardanger River Basin, 2015
No full textDette er en revidert versjon. Endringer er gjort på side 27 og 28, samt i vedlegg A1 08.03.2017.Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger, 2015 viste følgende: Makroalger indikerte svært god eller god økologisk tilstand på stasjonene i Samlafjorden, men dårlig tilstand på stasjonene i Sørfjorden. Fjæreindeksen er imidlertid foreløpig kun godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen. Bløtbunnsfauna viste god økologisk tilstand på samtlige stasjoner. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer viste god (eller svært god) tilstand på alle stasjoner, unntatt på to stasjoner i Sørfjorden hvor tilstanden var moderat. Dette pga. en relativt høy nitrat-nitrittmengde, pga. ferskvannspåvirkning fra Opo, og moderate O2-konsentrasjoner. Klassifiseringen er imidlertid basert kun på sommermålingene 2015, og uten vintervurdering av overflatevann. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller), og særlig i sediment (metaller og PAH-forbindelser) oversteg i mange tilfeller grenseverdien og reduserte økologisk tilstand til moderat på de fleste stasjoner. Også EUs prioriterte miljøgifter i vann (metaller) og særlig i sediment (metaller og PAH-forbindelser) oversteg grenseverdien (ikke god kjemisk tilstand) på de fleste stasjoner. Konsentrasjoner av DDT i blåskjell var også for høye (ikke god kjemisk tilstand). Det var stor variasjon i kvikksølvinnholdet mellom individuelle brosmer og samtlige oversteg verdien som er tillatt for å omsette som sjømat innenfor EU. Ingen konsentrasjoner av fluorid i vannsøylen oversteg grenseverdien på 4000 μg/l. Tellinger av termotolerante koliforme bakterier indikerte god/utmerket badevannskvalitet både i henhold til norske vannkvalitetsnormer for friluftsbad og EUs badevannsdirektiv.DIHVA IKS på vegne av Boliden Odda AS, Jondal kommune, Kvam kommune, Odda kommune, Tizir Titanium & Iron AS, Ullensvang hera
PAH in contaminated sediment: review of suitability of PAH- components/groups for assessment of remediation needs
No full text-I Norge er det utarbeidet klassegrenser for til sammen 16 PAH-forbindelser i sediment og vann.
Grenseverdiene baserer seg på kunnskap om toksisitet av de ulike stoffene og hva som er akseptabel
eksponering for miljøet. I tillegg til grenseverdiene for enkeltkomponentene av PAH opererer norske
miljømyndigheter med klassegrenser for PAH-grupperingen SUM PAH-16 i sediment. Disse
klassegrensene bygger på overkonsentrasjoner i forhold til bakgrunnsnivå, og ikke økotoksikologiske
data. Risikovurderinger av PAH-forurenset sediment gjøres for alle PAH-komponentene. SUM PAH-16
benyttes imidlertid til å vurdere behov for tiltak i PAH-forurenset sjøbunn. Det foreslås her en ny
tilnærming som tillater bruk av de 16 PAH-forbindelsene. Dette er en gjennomsnittlig PAH-16
tilnærming, snarere enn en total PAH-16 tilnærming hvor konsentrasjonen av hver enkeltforbindelse
ses relativt til sin respektive grenseverdi.The Norwegian Environment Agency has described the purpose of review/study follows: It
should be investigated which PAH components or PAH groups in contaminated sediments that
are best suited to assess the need for remedial measures.
In Norway limit values (marginal values/quality standards) are developed for a total of 16 PAH
compounds in sediment and water. The limit values are based on knowledge of the toxicity of
individual compounds, and acceptable exposure in the environment. In addition to the limit
values for individual compounds, Norwegian environmental authorities operate with limit
values for SUM PAH-16 in sediment. These limit values are based on excess concentrations
(relative to background) and not ecotoxicological data. Risk assessment of PAH-contaminated
sediments is done using all individual PAH components. However, SUM PAH-16 is used to
assess the need for remedial actions in PAH-contaminated sediments. The purpose of this
review/study has been to provide alternatives to SUM PAH 16 in the assessment of need for
remedial measures in PAH-contaminated sediments, either using individual PAH-components
or appropriate groups of PAHs. To this end, important criteria have been the risk for human
health, risk of ecological effects or practical considerations with regard to “Vannforskriften”
(Norwegian law on water)
Miljøgifter i en urban fjord, 2015
Full text linkThis programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analysis of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of blood and eggs from herring gull. The programme also included inputs of pollutants via surface water (storm water). The bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in herring gull, as an indicator of an urban fjord inhabitant. A vast number of chemical parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the report serves as valuable documentation of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem. Furthermore, this report presents relationships between the contaminant concentrations and various biological variables.Dette programmet, "Miljøgifter i en Urban Fjord" har omfattet prøvetaking og analyse av sediment og organismer i en marin næringskjede i Indre Oslofjord i 2015, i tillegg til prøver av blod og egg fra gråmåke. Programmet omfattet også undersøkelser av tilførsler av miljøgifter via overvann. Bioakkumuleringspotensialet til de ulike miljøgiftene i Oslofjord-næringsnettet er undersøkt. Eksponering for/akkumulering av disse stoffene er også undersøkt i gråmåke, som representant som «urban innbygger». Konsentrasjoner av et stort antall kjemiske parametere er kvantifisert i denne undersøkelsen, i tillegg til enkelte biologisk effekt parametere i torsk. Rapporten fungerer som verdifull dokumentasjon av konsentrasjonene av ulike kjemikalier i ulike deler («compartments») av det marine økosystemet i Indre Oslofjord. Videre presenterer denne rapporten sammenhenger mellom konsentrasjoner av ulike stoffer og forskjellige biologiske variabler.The Norwegian Environment Agenc
Monitoring of environmental quality in the Sørfjord 2004. Metals in the water masses
No full textRapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av vannkvalitet i Sørfjorden i 2004. Tilførslene av metaller til Sørfjorden fra industrien har avtatt i forhold til 2003 (med unntak av bly og kvikksølv) og som et resultat av dette er det registrert lavere konsentrasjoner av metaller i overflatevannet i fjorden, med unntak av episodisk høye nivåer i februar. Økningen i februar skyldes mest sannsynlig gravearbeider i vågen i forbindelse med reparasjon av spuntveggen. Fortsatt kan overflatevannet innerst i fjorden klassifiseres som meget sterkt forurenset av sink og bly (basert på årsgjennomsnitt). I ytre fjordområder kan overflatevannet karakteriseres som moderat til markert forurenset. Det må antas at forbedringen i vannkvalitet er et resultat av tiltak for å redusere diffuse tilførsler fra Eitrheimsneset. Kvikksølv varierer fortsatt en god del, spesielt i Eitrheimsvågen, men nivåene i 2004 basert på årsgjennomsnitt er nede på akseptable nivåer.Statens ForurensningstilsynBoliden Odda ASTinfos Titan & Iron K/
- …
