1,721,021 research outputs found
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2005. Miljøgifter i organismer. Monitoring of environmental quality in the Sørfjord 2005. Contaminants in organisms
No full textResulatene av overvåkingen 2005 kan oppsummeres som følger: Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk og skrubbe fra Sørfjorden lå henholdsvis i Kl II og Kl IV. Konsentrasjonen av kvikksølv i skrubbe er den høyeste som er registrert siden 1987. Dypvannsfisk viste meget høye konsentrasjoner av kvikksølv og bekrefter tidligere observasjoner. Metallanalysene av blåskjell viste ingen overskridelser av Kl. I for kobber og sink. Kvikksølv i blåskjell fra Kvalnes var for første gang innenfor Kl. I. Blåskjell viste opp til markert grad (Kl. III) av forurensning med kvikksølv og kadmium og opp til sterk (Kl. IV) grad av forurensning med bly. PCB7 i torskelever og filet fra Sørfjorden lå i klasse I. PCB7 i skrubbelever fra Sørfjorden var den høyeste som er registrert siden midten av 1990-tallet. PCB7 i filet av skrubbe tilsvarte klasse II. DDT i torskelever fra Sørfjorden representerte klasse III. Konsentrasjonen er den høyeste som er registrert siden 1998. Filet av torsk var også markert (Kl. III) forurenset med DDT. DDT i filet av skrubbe tilsvarte klasse I. De høyeste konsentrasjonene av SDDT i blåskjell ble, som vanlig, funnet på stasjon B6 (Kvalnes; Kl. V). Relativt mye nedbør i tidsrommet før blåskjellinsamlingen i 2005 kan sannsynligvis forklare de høye konsentrasjonene av SDDT. Blåskjell fra Sørfjorden var i hovedsak lite/ubetydelig forurenset (Kl. I) med SPCB7. Skjell fra Tyssedal var moderat forurenset (Kl. II). SPCB7 ved Tyssedal var den laveste konsentrasjonen som er registrert her siden 1991. PAH-konsentrasjoner i blåskjell fra Kvalnes og Tyssedal tilsvarte klasse I
Overvåkning av miljøforholdene i Sørfjorden 2006. Mijøgifter i organismer
No full textResulatene av overvåkingen 2006 kan oppsummeres som følger: Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden lå i Kl II (moderat forurenset). Dypvannsfisk viste meget høye konsentrasjoner av kvikksølv og bekrefter tidligere observasjoner. Metallanalysene av blåskjell viste ingen overskridelser av Kl. I (lite/ubetydelig forurenset) for kobber og sink. Kvikksølv-konsentrasjonene i blåskjell viste opp til moderat forurensning (Kl. II). Blåskjell viste moderat (Kl. II) til markert (Kl. III) grad av forurensning med kadmium og bly. PCB7-innholdet i torskelever og filet fra Sørfjorden var lite/ubetydelig (Kl. I). DDT i torskelever fra Sørfjorden representerte Kl. II (moderat forurenset). Konsentrasjoner av SDDT i blåskjell tilsvarende Kl. V (meget sterkt forurenset) ble funnet både ved Kvalnes og ved Utne. De desidert høyeste konsentrasjonene ble funnet ved Utne (og ikke ved Kvalnes, som tidligere). Mye nedbør i tidsrommet før blåskjellinnsamlingen i 2006 kan sannsynligvis forklare de høye konsentrasjonene av SDDT. 2006 er andre året på rad at det er observert meget høye konsentrasjoner av SDDT i blåskjell fra Sørfjorden og dersom en ser nærmere på dataene som foreligger f.eks. for stasjonen ved Kvalnes, kan man også se en statistisk signifikant lineær økning over år. Blåskjell fra alle stasjonene i Sørfjorden var lite/ubetydelig forurenset (Kl. I) med SPCB7. konsentrasjonene av PAH i blåskjell tilsvarte Kl. I (ubetydelig/lite forurenset) på alle stasjoner, med unntak av ved Tyssedal, hvor forurensningen var moderat (Kl. II). M.h.p. kun den karsinogene forbindelsen benzo[a]pyren, så representerte konsentrasjonene Kl. I til II
Bioakkumelering av sedimentassosiert PCB i torsk - Direkte eksponering og eksponering gjennom næringskjeden
Full text linkForeliggende undersøkelse har hatt som mål å evaluere bioakkumuleringen av sedimentassosiert PCB (polyklorerte bifenyler) i torsk, både gjennom næringskjeden og direkte fra diffusjon via vannfasen. Undersøkelsen ble gjennomført som to eksponeringseksperimenter med lang varighet (129 døgn). Gjennomføringen av eksperimentene har vist at det har latt seg gjøre å eksperimentelt undersøke bioakkumulering av fremmedstoffer fra sediment til fisk via ett trinn i næringskjeden når dette gjennomføres som et langvarig eksperiment. I seg selv åpner dette muligheter for å undersøke flere tilsvarende problemstillinger. Resultatene fra forsøkene vil også gi nyttig informasjon vedrørende parameterisering av modeller for hydrofobe persistente stoffer i næringskjeder og bioakkumuleringsfenomener generelt. Resultatene tyder på at sedimentassosiert PCB er en viktig kilde til PCB i torskelever, i hvert fall gjennom akkumulering gjennom næringskjeden. Resultatene viser også at torsk akkumulerer noe PCB gjennom diffusjon fra vannfasen, i hvert fall når det gjelder de lavest klorerte (minst hydrofobe) kongenerene. Grove estimater tyder på at det tar måneder til år (avhengig av PCB-kongener) før torsk har akkumulert konsentrasjoner av PCB tilsvarende det man finner i torsk fra indre Oslofjord, gitt de betingelsene som forelå i denne undersøkelsen. Man kan ikke utelukke at andre kilder som atmosfærisk tilførsel og avrenning fra land også kan ha en vesentlig påvirkning på PCB-konsentrasjonene i torsk i indre Oslofjord
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden, 2007. Metaller i vannmassene. Sedimentundersøkelse, Miljøgifter i organismer. Monitoring of environmental quality in the Sørfjord 2007. Metals in the water masses. Sediment survey. Contaminants in organisms
No full textÅrsliste 2008Resultatene av overvåkingen i 2007 kan oppsummeres som følger: Utviklingen i metallforurensning i overflatevannet i perioden 2000-2008 viser en forbedring og utflating i midtre del av fjorden (tilstandsklasse II-III). Konsentrasjonene øker fra munningen av fjorden mot Eitrheimsvågen. Forurensningsnivået i dypere vannlag, spesielt i indre del av fjorden, er til dels høyere enn i overflaten. Vertikalprofilen av metaller i en sedimentkjerne fra Børve gjenspeiler godt historikken knyttet til utslipp av metaller. Forhøyde nivåer er observert i sedimenter avsatt etter 1930 og en reduksjon kan observeres etter 1986. Overflatesedimentet er imidlertid fortsatt forurenset av flere metaller. Det ble observert høyere konsentrasjoner av DDT i de øvre 5 cm av sedimentet, enn lenger ned, noe som enten skyldes nedbrytning av DDT i sedimentet, eller økt sedimentasjon av kontaminerte partikler den senere tid. PAH i sedimentet avtar i overflaten og kan forklares med bortfall av punktkilder ifm. nedleggelse av bedrifter. Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden ligger på grensen mellom Kl. II og III. Kvikksølv i blåskjell viser konsentrasjoner opp til Kl. III. Det var ingen overskridelser av Kl. I for kobber og sink i blåskjell, med unntak av på én stasjon hvor Kl. II ble observert. Kadmium i blåskjell viser konsentrasjoner opp til Kl. III, mens bly viser opp til Kl. IV. PCB7-konsentrasjonen i torskelever tilsvarer Kl. III. Gjennomsnittet ble trukket opp av ett individ med spesielt høy konsentrasjon. TEPCDF/D i torskelever tilsvarer Kl. II, men TEn.o.-PCB var vesentlig høyere. DDT-konsentrasjonene i torskelever tilsvarer Kl. III. Konsentrasjoner av DDT i blåskjell tilsvarer opp til Kl. V og de høyeste konsentrasjonene ble observert ved Utne. Blåskjell fra Sørfjorden er lite/ubetydelig forurenset med PCB7 (Kl. I). Konsentrasjoner av PAH og benzo[a]pyren i blåskjell tilsvarer opp til Kl. II.Statens Forurensningstilsyn
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2011. Metaller i vannmassene, Miljøgifter i organismer
No full textResultatene av overvåkingen i 2011 kan oppsummeres som følger: Det var noe økning av metaller i overflatevannet i Sørfjorden (i fht. 2010), tross i reduserte utslipp til vann. Bly viser imidlertid reduserte konsentrasjoner. I dypere vannlag er nivåene sporadisk høyere enn i overflatevannet. I overflatevannet var sink og kobber i Kl. III (moderat) ytterst i fjorden og IV (dårlig) innerst i fjorden. Kadmium var i Kl. II (god) for gjennomsnittet av alle overflatevannanalysene, med de høyeste konsentrasjonene innerst i fjorden. Bly viser en reduksjon men er fremdeles i Kl. II (god). Kvikksølv er også i Kl. II (god). Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden tilsvarte Kl. II (moderat). Innholdet av kvikksølv i dypvannsfisk var høyt. Kvikksølv i blåskjell viste konsentrasjoner opp til Kl. III (markert). Det var ingen overskridelser av Kl. I (lite/ubetydelig forurenset) for kobber og sink i blåskjell, med unntak av en anomali for kobber ved Kvalnes (Kl. III). Kadmium og bly i blåskjell viste konsentrasjoner fra Kl. I og opp til Kl. III. PCB7- og DDT-konsentrasjonene i torsk fra Sørfjorden tilsvarte hhv. Kl. II og Kl. III i lever og Kl. I og Kl. II i filet. Dioksiner og furaner (uttrykt som TEPCDD/F) i torskelever representerte grensen mellom Kl. I og Kl. II. DDT i blåskjell tilsvarte opp til Kl. V (meget sterkt forurenset) og de høyeste konsentrasjonene ble observert ved Kvalnes og Utne. Blåskjell fra Sørfjorden var lite/ubetydelig forurenset med PCB7 (Kl. I). Konsentrasjoner av PAH i blåskjell tilsvarte Kl. I
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden. Miljøgifter i organismer i 2002. Delrapport 2
No full textVesentlig metallforurensning i Sørfjorden gjorde seg gjeldende også i 2002. Kvikksølvnivåene i skrubbe fra indre fjord er de høyeste som er registrert gjennom hele observasjonsserien. Blåskjell viste opp til sterk grad av forurensning med bly, opp til markert grad av forurensning med kvikksølv og kadmium og opp til moderat grad av forurensning med kobber. For sink var det ingen overskridelser av antatt høyt bakgrunnsnivå. Det er tegn til en nedgang i skjellkonsentrasjoner av kadmium på flere stasjoner. PCB-nivået i enkelte individer av torsk har nådd ekstreme konsentrasjoner. PCB-profilen i torskeprøvene er undersøkt mot PCB-profilen i murpuss/maling fra kraftstasjonen i Tyssedal, og det er vist at profilen i torskene med ekstreme PCB-konsentrasjoner er lik profilen i murpuss/maling fra kraftstasjonen. Sammen med PCB-undersøkelsene i blåskjell i fjor sannsynliggjør dette ennå sterkere murpuss/maling fra kraftstasjonen i Tyssedal som kilde til PCB som vi nå sporer i biologisk materiale. PCB i skrubbe fra indre Sørfjorden lå på omtrent samme nivå som i 2001 og tidligere. Konsentrasjoner av DDT (og derivater) var jevnt over lavere i 2002, enn i 2001 og 2000, med unntak av særlig torskefilet fra indre Sørfjord. Høyest konsentrasjon av SDDT i blåskjell ble også i 2002 funnet ved Kvalnes. Blåskjell på ekstrastasjoner samlet innenfor JAMP indikerer flere tilsig av DDT-derivater mellom Kvalnes og Krossanes. 2002-verdien for PCB i blåskjell ved Tyssedal har gått ned siden ekstremkonsentrasjonen i 2001. Det er imidlertid tydelig at blåskjellene ved Tyssedal fortsatt viser en påvirkning fra kraftstasjonen, som er den antatte kilden. PCB-konsentrasjonene i blåskjell på de øvrige stasjonene er lite til moderat forurenset med PCB
Overvåkning av miljøforholdene i Sørfjorden 2008. Metaller i vannmassene, Oksygen, nitrogen, og fosfor i vannmassene, Miljøgifter i organismer
No full textResultatene av overvåkingen i 2008 kan oppsummeres som følger: Konsentrasjoner av metaller i overflatevann har endret seg lite siden 2007. Nivåene av kvikksølv og kadmium tilsvarte i hovedsak Kl. II (god) i overflatevannet i hele fjorden. Mye tyder på at utpumping av vann fra bak spuntvegg i Eitrheimsvågen har stor betydning for nivåer av sink og bly ut til Tyssedal. Det var periodevis høye nivåer av metaller i dypere vannlag. Etter 2002 har nivåene av sink i overflaten stabilisert seg på et nivå tilsvarende Kl. III (moderat) ved Digraneset og Kl. III-Kl. IV (dårlig) ved Lindeneset. Nitratkonsentrasjonene i fjorden var de laveste observert siden år 2000. Resultatene tyder på fortsatt noe oksygenforbruk pga. utlekking av nitrogen fra bunnsedimentene i havnebassenget. Ved nivåene som nå måles vil betydningen av en varierende vannfornyelse prege bildet. Konsentrasjonene av fosfor i fjorden har vært stabile i perioden 2005-2008. Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden tilsvarte Kl. II (moderat). Kvikksølv i blåskjell viste konsentrasjoner opp til Kl. II. Det var ingen overskridelser av Kl. I for kobber og sink i blåskjell. Kadmium i blåskjell viste konsentrasjoner opp til Kl. II (Kl. III på én CEMP-stasjon), mens bly viste opp til Kl. III. PCB7-konsentrasjonen i torskelever tilsvarte Kl. I. Den individuelle variasjonen var imidlertid stor. I filet tilsvarte konsentrasjonen Kl. II. TEPCDF/D i filet av torsk tilsvarte Kl. II, men TEn.o.-PCB var høyere. DDT-konsentrasjonene i torskelever tilsvarte Kl. I (i filet Kl. II). Konsentrasjoner av DDT i blåskjell tilsvarte opp til Kl. V (St. ”Utne”). Det var forholdsvis stor variasjon mellom replikate prøver fra Utne. Blåskjell fra Sørfjorden er lite/ubetydelig forurenset med PCB7 (Kl. I), med unntak av ved Tyssedal hvor konsentrasjonen tilsvarte Kl. II
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2010. Metaller i vannmassene, Oksygen, nitrogen og fosfor i vannmassene, Miljøgifter i organismer
No full textResultatene av overvåkingen i 2010 kan oppsummeres som følger: Til tross for en økning i utslipp til vann sammenlignet med 2009 er det små forskjeller i konsentrasjonene av metaller i overflatevannet. I dypere vannlag er nivåene sporadisk høyere enn i overflatevannet. Nitratkonsentrasjonene i fjorden var de laveste observert siden 2001, som viser at utviklingen med avtakende utlekking av nitrogen fra sedimentene fortsetter. Fosfor viser en økning i 2010, sammenlignet med perioden 2005-2008 som har vært stabil. Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden tilsvarte Kl. II (moderat). Kvikksølv i blåskjell viste konsentrasjoner opp til Kl. II. Det var ingen overskridelser av Kl. I (lite/ubetydelig forurenset) for kobber og sink i blåskjell, med unntak av kobber ved Utne (Kl. II). Kadmium og bly i blåskjell viste konsentrasjoner fra Kl. I og opp til Kl. III (markert). PCB7- og DDT-konsentrasjonene i torsk fra Sørfjorden tilsvarte Kl. III i lever og Kl. II i filet. DDT i blåskjell tilsvarte opp til Kl. V (meget sterkt forurenset) og de høyeste konsentrasjonene ble observert ved Utne. Blåskjell fra Sørfjorden var lite/ubetydelig forurenset med PCB7 (Kl. I), unntatt ved Tyssedal (Kl. II). TEPCDF/D i blåskjell var moderat (Kl..II) til markert (Kl. III)
Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2009. Metaller i vannmassene, Miljøgifter i organismer
No full textResultatene av overvåkingen i 2009 kan oppsummeres som følger: Konsentrasjonene av metaller i overflate-vannet var nokså like de i 2008, til tross for betydelige reduksjoner i utslippene fra industrien. Det ble registrert to tilfeller med høye kvikksølvkonsentrasjoner. Ved midlere vanndyp og i dypvannet var det periodevis betydelig høyere nivåer av metaller, enn i overflatevannet. Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden tilsvarte Kl. II. Innholdet av kvikksølv i dypvannsfisk var høyt og bekrefter tidligere funn. Kvikksølv i blåskjell viste konsentrasjoner opp til Kl. II. Det var ingen overskridelser av Kl. I for kobber og sink i blåskjell. Kadmium og bly i blåskjell viste konsentrasjoner opp til Kl. III. PCB7- og DDT-konsentrasjonene i torsk fra Sørfjorden tilsvarte Kl. II. Brosme (lever) viste høye konsentrasjoner av DDT. TEPCDF/D i brosmelever var moderat, men TEn.o.-PCB var vesentlig høyere. DDT i blåskjell tilsvarte opp til Kl. V og de høyeste konsentrasjonene ble observert ved Utne. Blåskjell fra Sørfjorden var lite/ubetydelig forurenset med PCB7 (Kl. I). Konsentrasjoner av PAH og benzo[a]pyren i blåskjell tilsvarte til Kl. I (lite/ubetydelig forurenset)
PAH-forurensning av sjøbunn. En oversikt over kunnskapsstatus
Full text linkForeliggende rapport sammenstiller viktig kunnskap om forurensning av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sjøbunn. Motivet for utarbeidelse av foreliggende rapport er Regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, som er nærmere beskrevet i Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) ”Sammen for et giftfritt miljø”. Rapporten gjengir kunnskapsstatus vedrørende hvordan PAH i ulike typer bunnsedimenter kan påvirke miljøet og human helse (i henhold til grenseverdier i sjømat). Rapporten er begrenset til å omtale bunnsedimenter hvor PAH er den dominerende forurensningen og følgende er i fokus: (1.) PAH i kystmiljøet – Kilder og konsekvenser for norske resipienter, (2.) PAH i Norge – Status og utslippsprognoser mot 2010, (3.) Variabler av betydning for biotilgjengelighet av PAH i sedimenter, (4.) Variabler av betydning for transport av PAH til næringskjeden (5.) PAH-forurensning og ’god økologisk status’ i henhold til EUs vanndirektiv, (6.) Bioakkumulering av PAH fra sedimenter – prosesser for opptak og utskillelse (7.) Biologiske effekter av PAH (8.) Egnede undersøkelser for evaluering av miljørisiko knyttet til PAH-forurenset sediment og (9.) Kunnskapshullforbundet med de ovennevnte 8 punkter.SF
- …
