1,720,982 research outputs found
Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap 2021 og 2022. Budsjett 2023
Full text linkÅrets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert regnskap 2021, foreløpig regnskap 2022 og budsjett 2023. I tabellform er det også tatt med resultater for beregningene for enkelte år tilbake til 1959.Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap 2021 og 2022. Budsjett 2023publishedVersio
Referansebruksberegninger 2023 - Beregninger basert på driftsgranskingene. Regnskapstall for 2021. Framregnede tall for 2022 og 2023
Full text linkReferansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene.Referansebruksberegninger 2023 - Beregninger basert på driftsgranskingene. Regnskapstall for 2021. Framregnede tall for 2022 og 2023publishedVersio
Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken
Full text link«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» er en årlig utredning og publikasjon fra Budsjettnemnda for jordbruket. Resultatkontrollen belyser utviklingen i jordbruket i relasjon til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp.Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikkenpublishedVersio
Matsektoren i Norge og EU. Status og utviklingstrekk
Full text linkEU innførte det produksjonsuavhengige enkeltbrukstilskuddet i årene 2005–2007. Dette var en radikal tilskuddsomlegging. Strukturutviklingen har i hele etterkrigstiden gått sin gang i retning færre og større enheter. Enkeltbrukstilskuddet forstyrrer dette bildet i enkelte land, fordi jordutleiere nå finner økt økonomisk motiv til å stå som brukere av jorda selv. I mange EU-land finner en derfor et sprang til flere jordbruksbedrifter etter innføring av enkeltbrukstilskuddet. Enkeltbrukstilskuddet stimulerer i liten grad til intensiv produksjon, men snarere til å holde jord i hevd med lavest mulig ressursinnsats. Det er derfor ikke overraskende at den langvarige tendensen til at jordbruket utgjør en avtakende del av det enkelte lands økonomi og sysselsetting er tydelig også for de siste årene, og spesielt markert er dette for de av EUs nyeste medlemsland i øst der jordbruket fortsatt har relativt størst betydning i Europa. På enkeltbruksnivå er hovedbildet at både inntekter og kostnader i gjennomsnitt har økt i perioden 2000–2006, mens nettoresultatet har endret seg lite. Det betyr at gjennomsnittsbonden i de fleste europeiske land opplever et økende gap i inntektsnivå sammenlignet med andre yrker, slik tilfellet også er i Norge. Produsentprisene på jordbruksvarer er fortsatt gjennomgående høyere i Norge enn i EU. Også på kostnadssiden er hovedbildet at Norge er i øvre europeiske sjikt. Her er det noen viktige unntak for diesel og handelsgjødsel. […]publishedVersio
REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2024 - Beregninger basert på driftsgranskingene. Regnskapstall for 2022. Framregnede tall for 2023 og 2024
Full text linkReferansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene.REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2024 - Beregninger basert på driftsgranskingene. Regnskapstall for 2022. Framregnede tall for 2023 og 2024publishedVersio
Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap 2022 og 2023. Budsjett 2024
Full text linkTotalkalkylen for jordbruket, som består av Totalkalkylen for jordbrukssektoren og Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen for jordbrukssektoren går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og -ytelser.publishedVersio
Referansebruksberegninger 2025. Beregninger basert på driftsgranskingene. Regnskapstall for 2023. Framregnede tall for 2024 og 2025
Full text linkReferansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene.publishedVersio
Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken - 2024
Full text link«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» er en årlig utredning og publikasjon fra Budsjettnemnda for jordbruket. Resultatkontrollen belyser utviklingen i jordbruket i relasjon til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp.Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken - 2024publishedVersio
Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap 2023 og 2024. Budsjett 2025
No full textTotalkalkylen for jordbruket, som består av Totalkalkylen for jordbrukssektoren og Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen for jordbrukssektoren går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og -ytelser.publishedVersio
- …
