1,721,089 research outputs found
Bunnfauna på skjellsandforekomster i Sund kommune, Hordaland
Bunnfauna ble undersøkt på fem skjellsandforekomster i Sund kommune, Hordaland. Forekomstene lå i områder med ulik grad av strøm og lokal bølgepåvirkning. På en beskyttet forekomst hadde bunnoverflaten karakter av bløtbunn, mens de andre forekomstene hadde grov til fin skjellsand med noe begroing av alger. I desember 1990 ble det tatt 5 prøver med 0.1 m² bunngrabb på hver forekomst. Bunnfaunaen var karakterisert ved høye artstall (92-119 arter/0.5 m²), normale til høye individtall (628-1574 ind/0.5 m²) og høy diversitet. Mangebørstemark var den artsrikeste gruppen og dominerte i alle prøvene. Det var tydelige forskjeller i faunaen mellom forekomstene. Forskjellene var størst mellom lokaliteter med grov skjellsand og lokaliteter med finfordelt skjellsand. Forskjellene kan korreleres til kornstørrelse i sedimentet som igjen er en følge av strøm og bølgepåvirkning ved bunnen. Faunaen var i stor grad også typisk for ustabile bunnsedimenter. På en av forekomstene har det vært drevet utvinning av skjellsand inntil tre år før prøvetakningen. Det var ikke noe unormalt med bunnprøvene fra denne forekomsten.Direktoratet for naturforvaltning (DN
Vannkvalitet i kystområdene i Arendal. Bløtbunnsfauna i Tromøysund og Galtesund 1994
I forbindelse med overvåking av vannkvalitet i Arendal kommune ble åtte bløtbunnsstasjoner i Tromøysund og Galtesund innsamlet i 1994. Undersøkelsene viste at indre Tromøysund, Galtesund og området ved Arendal havn var moderat påvirket av organiske tilførsler, mens det var dårlig tilstand i dypområdet ved Bråten i Tromøysund. Bunnsedimentene hadde et betydelig innhold av flis og tremateriale, men dette syntes ikke å ha vesentlige negative effekter for bunnfaunaen, som var artsrik og hadde normalt til høyt artsmangfold på de fleste stasjonene, I ytre Galtesund og i østlige Tromøysund var forholdene gode, men ytre Galtesund syntes noe stimulert av organiske tilførsler. I Tromøysund var det økt antall arter og betydelig økte individtettheter sammlignet med undersøkelser i 1989. Det er ingen nærliggende forklaring til de markerte forandringene, men arts- og individetallene i 1989 var uvanlig lave og representerte trolig en unormal situasjon. Artsmangfold og sammensetning av bunnfaunaen tydet imidlertid på at tilstanden i Tromøysund ikke var vesentlig endret fra 1989 til 1994
Bunnfauna i terskelfjorder i Aust-Agder. Undersøkelser etter vannutskiftningene vinteren 1989
I en rekke fjorder på Sørlandet ble råttent dypvann løftet til få meters dyp vinteren 1989 og forårsaket dødelighet av fisk og bunndyr. Prøvetaking av bløtbunnsfauna ble foretatt i Gjevingpollen ved Risør, Høydal i Tvedestrandsfjorden, Sjøverstø/Låddalsfjorden i Moland, Isefjærfjorden i Høvåg og Eidekilen ved Grimstad. Generelt viste undersøkelsen at dyrelivet i fjordene ikke ble påført alvorlige skader ved vannutskiftningene, men i indre Isefjærfjorden var faunaen unormal, muligens på grunn av dødelighet. Det var svært arts- og individrike prøver fra Gjevingpollen, Tvedestrandfjorden og ytre Isefjærfjorden
Resipientundersøkelse i Kleverena i Mandal 1997. Bløtbunnsfauna og sedimenter
Undersøkelsen har hatt som mål å gi en oppdatert karakteristikk av miljøtilstanden i Kleverenna som er hovedresipient for kommunalt avløpsvann i Mandal kommune. Dypområdet sentralt i Kleverenna var moderat til markert påvirket av organiske tilførsler, men var ikke overbelastet. Bunnfaunaen var artsrik og hadde svært høye individtettheter, men hadde normalt artsmangfold. Bunnsedimentene hadde høyt organisk innhold. Nærområdet ved utslippet var betydelig påvirket, og faunaen var dominert av arter som opptrer ved tung organisk belastning. I ytterområdet av Kleverenna mot Mannefjorden var påvirkningen moderat til lav. Generelt må Kleverenna vurderes som moderat til markert belastet. Sammenlignet med undersøkelser i 1989 var det sentrale dypområdet sterkere organisk anriket og tilstanden i nærområdet ved utslippet dårligere. Det er noe uklart om tilstanden i området som helhet var blitt dårligere. Mellom 1989 og 1997 var det betydelige forskjeller i artsrikhet og individtall i bunnfaunaen, noe som kan ha sammenheng med at 1989 var et unormalt år på Sørlandet
Bruk av marin sand ved tildekking av forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden. En vurdering av risiko for introduksjoner av fremmede arter
I Hanneviksbukta i Kristiansandsfjorden tildekkes forurensede bunnsedimenter ved å legge et sandlag på bunnen. Denne rapporten tar opp problemstillinger knyttet til risiko for uønsket spredning av arter ved bruk av sand fra marine løsmasseforekomster. I Kristiansandsfjorden er det ønske om å benytte sand fra Hirtshalsområdet som tas opp ved mudring i farleder og ytre havn. Det er spesielt faren for overføring og viderespredning av introduserte arter som kan ha uoversiktlige og negative virkninger. Generelt må det betraktes som liten risiko ved bruk av sand fra åpne strømrike områder på Nord-Jylland. I disse områdene forekommer samme arter som på norskekysten, men det anbefales å foreta biologiske forundersøkelser og dokumentere miljøforhold før import av sand gjennomføres. Ved bruk av sand fra indre havneområder, brakkvannsområder og fjorder, hvor sannsynlighet for forekomst av introduserte arter er større, må risiko vurderes nærmere. Til dette må det utarbeides oversikter over arter som potensielt kan overføres, detaljerte miljøforhold i opptaksområdet og deponeringsområdet, og hvilke skader artene kan forårsake. Sanden kan behandles mekanisk eller kjemisk for å redusere innhold av organismer, men metodene gir ikke sikkert resultat. Det vil være ønskelig å gjennomføre kontrollundersøkelser i Kristiansandsfjorden dersom import av sand gjennomføres
Vannutskifting og dødelighet av bunnfauna i Trysfjorden, Vest- Agder, vinteren 1989
Under vannutskiftingen vinteren 1988-89 ble råttent dypvann hevet til få meters dyp og forårsaket dødelighet av fisk og bunnorganismer. Den 17. februar var vannmassene i ytre fjordbasseng fornyet, men det var oksygenminimum i 20-50 m. I indre fjordbasseng var dypvannet delvis fornyet, men hadde lavt oksygeninnhold. og det var rester av råttent vann i 10-15 m. I ytre fjordbasseng var det en artsrik bunnfauna uten tegn til påførte skader (10-25 m). I indre fjordbasseng hadde det vært høy dødelighet av bunndyr (8-15 m), og dyresamfunnet indikerte at dette dypområdet ofte utsettes for råttent/oksygenfattig vann.Norsk institutt for vannforskning (NIVA
Resipientovervåking i Kristiansandsfjorden. Undersøkelser i Østerhavn ved utslipp fra Otraledningen 2011
Otraledningen er en avskjærende ledning som fører prosessvann fra treforedlingsindustri på Vennesla og avløpsvann fra Støleheia avfallsplass til utslipp i Østerhavn ved munningen av Otra i Kristiansand. Ledningen munner i et dykket utslipp på 55 m dyp. I resipienten innlagres avløpsvannet i et mellomnivå i vannmassene. Bunnområdene er påvirket av avsetning av dødt krypsiv og annet plantemateriale som tilføres med elvevannet i Otra. I senere år har utslippene fra treindustrien blitt betydelig redusert. Foreliggende undersøkelse omfatter miljøgifter og bunnforhold med fokus på miljøgifter som kan stamme fra avløpsvannet. Prøvetaking med bunngrabb ble gjennomført på 11 lokaliteter fra 20 til 130 m dyp. Delprøver av overflatesediment (0-2 cm) på to lokaliteter ble analysert for metaller, PAH, PCB, NPD, HCB, QCB, plantevernmidler (DDE og lindan) og TBT. Det ble påvist forhøyede verdier for kobber, kvikksølv, nikkel, PAH, PCB og TBT (tilstandsklasse III ‘moderat’ til IV ‘dårlig’), men for alle forbindelser med unntak for PCB og TBT var det høyere verdier i indre Østerhavn (20 m) enn ved utslippsstedet (50 m). For andre metaller (arsen, bly, kadmium, krom, sink), andre organiske miljøgifter (HCB, QCB) og pesticider var det lave konsentrasjoner. Det var ingen påvisbar sammenheng mellom de forhøyede verdiene og tilførslene av metaller og organiske miljøgifter i avløpsvannet. Bunnsedimentene fra Otras munning og utover var mørke med moderat til markert lukt av hydrogensulfid, men var friske i indre og ytre områder. Organisk innhold var generelt høyt. Det ble påvist bunnfauna på alle lokaliteter, men ved Otras munning var faunaen svært artsfattig. Tilstanden var dårligere enn ved forundersøkelse i 1993, trolig som følge av økt avsetning av dødt krypsiv på bunnen. Ved foreliggende undersøkelse ble det ikke observert større mengder krypsiv, men det var rester av krypsiv i det organiske materialet
Konsekvensutredning for utvidet småbåthavn i Barselkilen, Grimstad kommune
I Barselkilen ved Grimstad er en eksisterende småbåthavn under utvidelse. Utredningen tar sikte på å belyse hvilke konsekvenser utvidelsen kan ha for miljøtilstanden i Barselkilen og den tilstøtende Osterkilen. Begge områdene har terskler og er sårbare for forurensninger. Områdene er meget attraktive for fritidsbruk, men er noe påvirket av næringsanrikning. I båthavnen er bunnsedimentene sterkt forurenset av olje og miljøgiften TBT. De viktigste miljøeffekter ved fritidsbåter kan knyttes til søl av oljeprodukter, utslipp av eksos, utslipp av organisk avfall, utlekking av miljøgifter og oppvirvling av bunnslam fra propellvann. I Barselkilen og Osterkilen vil trolig det meste av tilførte forurensninger bli oppholdt i området pga områdenes topografi og liten vannutskiftning. Områdene vil være særlig sårbare for organiske tilførsler og miljøgifter. Alle utslipp av organisk materiale og miljøgifter utover dagens nivå vil gi økt belastning på naturmiljøet. Vinteropplag av båter, som vil medføre risiko for økte tilførsler av miljøgifter i forbindelse med rengjøring og bunnsmøring, frarådes
Vannkvalitet i fjordene ved Flekkefjord 2003. Næringssalter og oksygen
Foreliggende undersøkelse er gjennomført for å gi en oppdatert beskrivelse av tilstanden med hensyn på næringssalter i overflatelaget (Tot-P, PO4, Tot-N, NO3) og oksygeninnhold i dypvannet i fjordene ved Flekkefjord omkring 10 år etter at omfattende rensetiltak er gjennomført. I hele fjordsystemet var konsentrasjonene av fosfor og fosfat lave og tilfredsstilte tilstandsklasse 1 "meget god" etter SFTs miljøkvalitetskriterier, med unntak for fosfor i Grisefjorden som var i tilstandsklasse 2 "god". Konsentrasjonene av nitrat var noe forhøyde og tilsvarte tilstandsklasse 3 "mindre god" i Grisefjorden, Tjørvågsbukta og Lafjorden. I Grisefjorden var tilstanden også "mindre god" mht. nitrogen. I Stolsfjorden var tilstanden generelt "god" til "meget god" for alle næringssaltene. Det ble ikke funnet vesentlige endringer i næringssaltkonsentrasjonene sammenliknet med 1994/95. Dypvannet i Grisefjorden og i Tjørvågsbukta var uten oksygen under ca. 20 m dyp. I Lafjorden avtok oksygeninnholdet med dypet ned mot "dårlig" tilstand (klasse 4), men beregnet oksygenforbruk var innenfor normale verdier for fjorder på Sørlandet. I Stolsfjorden syd for Bjørnøy var vannmassene godt oksygenerte. Det kunne ikke påvises effekter av utslipp av sigevann fra Erikstemmen avfallsplass ved målinger av oksygen og partikkeltetthet i Stolsfjorden
Utslipp fra treforedlingsindustri til Kristiansandsfjorden. Rapport 2. Sedimentering av partikler og undersøkelser av bunnfauna
I arbeidet for å bedre vannkvaliteten i Otra blir det bygget en avskjærende ledning som skal føre forurenset avløpsvann fra treforedlingsindustrien på Vennesla til Kristiansandsfjorden. Utslippet vil skje på dypt vann i Østerhavn sør for Otras munning, og slik at avløpsvannet innlagres under fjordens overflatelag. Foreliggende rapport belyser hvordan partikulært materiale i avløpsvannet vil oppføre seg i sjøvann, og gir beskrivelser av bunnfauna i resipienten. Partikkelforsøkene viser at partiklene flyter opp. Ved innblanding av avløpsvann i fjordens vannmasser vil partikkelkonsentrasjonene være lave og trolig nær bakgrunn etter få timer. Bunnfaunaen i Østerhavn og dypområdet av Kristiansandsfjorden var artsrik og hadde normal diversitet, men i Østerhavn var det noe påvirkning av organiske tilførsler. Sammenlignet med undersøkelser i 1983 kan det synes som om forholdene i Østerhavn var blitt bedre. Det innlagrede avløpsvannet vil ikke forventes å ha negative effekter på bunnområdene i fjorden
- …
