1,720,970 research outputs found
Historisk sosiolingvistikk: En fruktbar utvidelse av språkhistoriedisiplinen
Full text linkDenne artikkelen gir en oversikt over vitenskapsdisiplinen historisk sosiolingvistikk. Hovedvekten legges på hvilken type forskningsspørsmål det er vanlig å stille i studier som kan karakteriseres som historisk sosiolingvistikk. I tillegg presenteres ulike typer data som typisk brukes i slike studier, og hvilke utfordringer tverrfaglig språkhistorieforskning byr på. Det er særlig forskning på norsk språkhistorie som omtales, men forskning på språkhistorie i andre språksamfunn dras inn, både for å vise ulikheter i forskningstradisjoner, men også for å inspirere til en utvidelse av mulige innfallsvinkler i norsk språkhistorisk forskning. Begrep som tas opp, er språkhistorie nedenfra, indre og ytre språkhistorie og det tverrfaglige dilemma. Det legges også vekt på å få frem at selv om det å arbeide sosiolingvistisk med eldre og yngre språkhistorisk materiale kan fremstå som svært forskjellig, ligger der noen grunnleggende føringer både for teori og metode innenfor historisk sosiolingvistikk som vil være gyldige uansett hvilken periode en arbeider med.publishedVersio
Ungdommelig tekstpraksis rundt 1900: Analyse av språk og tekst i fire minnebøker
Full text linkArtikkelen tar for seg fire minnebøker ført mellom 1899 og 1916. Utgangspunktet er en helhetlig tilnærming til teksttypen, der både tema for minneversene, struktur og illustrasjoner er analysert i tillegg til det språklige. I to av bøkene brukes landsmål i noen grad, og dette blir også trukket inn i analysen sammen med enkelte sider ved rettskrivningen. Siden dette er en teksttype som er både datert og signert med navn, blir for- og etternavnene til de fleste skriverne også analysert. Samtlige analyser viser forskjeller mellom de to bøkene som hørte til i byen, og de to som hørte til i bygde- og industristedsmiljø. Dette diskuteres i lys av norsk kulturhistorie og internasjonal forskning på minnebøker
En analyse av språket i Anna Hansdatter Tormods brev fra perioden 1714-1722
Full text linkDenne artikkelen er et forsøk på å utforske mulighetene for å utvikle ny innsikt i hvordan det var for norske skrivere i dansketiden å tilegne seg skriftspråket. Metoden er å bruke tilnærminger til skriftspråklig variasjon brukt innenfor forskning på begynneropplæring på et historisk materiale. Tekstene som blir utsatt for analyse i denne artikkelen, er brev skrevet av en voksen dame på begynnelsen av 1700-tallet. Disse brevene har, selv hvis en sammenligner med brev skrevet av andre skrivere i samme tid, mye variasjon og mange ortografiske særegenheter. Slike uvanlige skrivemåter har i språkhistorisk forskning tradisjonelt blitt rubrisert som enten interessante norvagismer – altså norske dialekttrekk i tekster skrevet på det dansknorske fellesspråket – eller som uinteressant feilskriving uten språkhistorisk verdi. Det er min påstand at også andre trekk enn det som kan rubriseres som dialekttrekk, har en plass i norsk språkhistorie
From everyday speech to literary style: The decline of the distant address De in Norwegian during the twentieth century
Full text linkChange in norms for the use of address forms and change in the actual usage of these forms are an important part of the history of any language. By investigating how certain grammatical features are chosen for specific pragmatic meaning, we deepen our understanding of the relationship between language and society. These changes can be described from several angles by focussing on intralinguistic factors (which linguistic features are used) or on social factors. In this article, we will take both perspectives into consideration by looking at the forms of pronominal address that have been used in Norway, as well as how and why they have changed. The data is drawn primarily from radio and weekly magazines, the popular media of the twentieth century
Peter Trudgill: ‘Norwegian as a normal language’ and other studies in Scandinavian linguistics
Full text linkSitatet er hentet fra s. 226 i Peter Trudgills anmeldelse fra 1990 av trebindsverket Vårt eget språk som kom ut på Aschehoug i 1987, redigert av Egil Børre Johnsen. Den anmeldelsen er en av de 20 tekstene som Trudgill har valgt å ta med i samlebindet om skandinavisk sosiolingvistikk – et bind som også er festskrift til ære for ham
Historisk sosiolingvistikk: En fruktbar utvidelse av språkhistoriedisiplinen
No full textThis article gives an overview over the research field Historical Sociolinguistics. Emphasis is put on the type of research questions that are usually asked in studies that can be labelled as historical sociolinguistics. In addition, the different kinds of data that are typically used in such studies are presented, and the challenges of interdisciplinary research are discussed. The article is mainly concerned with Norwegian language history, but comparisons with research in the field in other linguistic communities are also made to show differences in research traditions, but also to inspire an expansion of possible approaches in Norwegian historical linguistic research. Concepts that are addressed include language history from below, internal and external language history and the interdisciplinary dilemma. Emphasis is also placed on the fact that although sociolinguistic research with older vs. younger language historical data may appear very different, there are some basic guidelines for both theory and method in historical sociolinguistics that will be valid regardless of the historical period.Denne artikkelen gir en oversikt over vitenskapsdisiplinen historisk sosiolingvistikk. Hovedvekten legges på hvilken type forskningsspørsmål det er vanlig å stille i studier som kan karakteriseres som historisk sosiolingvistikk. I tillegg presenteres ulike typer data som typisk brukes i slike studier, og hvilke utfordringer tverrfaglig språkhistorieforskning byr på. Det er særlig forskning på norsk språkhistorie som omtales, men forskning på språkhistorie i andre språksamfunn dras inn, både for å vise ulikheter i forskningstradisjoner, men også for å inspirere til en utvidelse av mulige innfallsvinkler i norsk språkhistorisk forskning. Begrep som tas opp, er språkhistorie nedenfra, indre og ytre språkhistorie og det tverrfaglige dilemma. Det legges også vekt på å få frem at selv om det å arbeide sosiolingvistisk med eldre og yngre språkhistorisk materiale kan fremstå som svært forskjellig, ligger der noen grunnleggende føringer både for teori og metode innenfor historisk sosiolingvistikk som vil være gyldige uansett hvilken periode en arbeider med
- …
