1,721,113 research outputs found
Statusrapport nr.2 fra Sukkertareprosjektet. Status report no. 2 from the Sugar kelp Project
I 2002-2004 ble det påvist bortfall av sukkertare på store deler av indre kyst av Skagerrak. Miljøverndepartementet bevilget midler til et Sukkertareprosjekt (2005-2007) ledet av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) med formål å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare. Tilstandsundersøkelsene i 2006 viser vedvarende tilbakegang i sukkertarevegetasjonen på kysten av Skagerrak. Tilstanden for sukkertare var generelt dårlig i Rogaland og viste stor likhet med Skagerrak. Tilstanden i Hordaland var god på 1/3 del og middels på rundt halvparten av stasjonene. Tilstanden på undersøkte lokaliteter i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal var generelt god med unntak av lokale områder med tydelig menneskelig påvirkning og/eller redusert vanngjennomstrømming og med unntak av enkelte fjorder som Dalsfjorden og Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden. Klimaendring med høy sjøtemperatur kan ha vært årsak til plutselig, regional sukkertaredød, mens eutrofi med nedslamming og stor produksjon av trådalger er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare. Høy sommertemperatur i 1997, 2002 og 2006 har hatt negativ effekt på kaldtvannsarter som sukkertare. Nedslamming er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare på Skagerakkysten. Blant annet høyt organisk innhold tyder på at nedslammingen er en sekundæreffekt av eutrofi. Temperatur og næringssalter har sammen bidratt til å forskyve balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger. Naturens tålegrense for næringssaltbelastning under rådende klimatiske forhold kan være overskredet på indre kyst av Skagerrak. Både redusert skjul og redusert matfat for fisk, antas å være to viktige konsekvenser av sukkertaredøden
Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Hardbunnsamfunn, Datarapport for 2006
Rapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 29. mai - 21. juni 2006. Hardbunnsprogrammet i 2006 omfattet 16 stasjoner på kyststrekningen Færder til Fedje. Hardbunnsundersøkelsene inkluderte: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; stereofotografering av faste arealer; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, temperatur; analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Rapporten inneholder følgende resultattabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, tareskogregistreringer (plantetetthet, størrelse og alder), karbon/nitrogen/fosfor i tare og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene fra fjæra og ned mot 30m dyp. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA
Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Årsrapport for 2003
Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2003, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler,vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunnssamfunn i Skagerrak. Klimaet var preget av en kald og lang vinter som førte til islegging i fjorden på Skagerrak og en varm sensommer og høst. Vannkvaliteten mht. næringssalter i overflatevannet var generelt god til meget god, dvs. en forbedring fra i fjor. Men det ble fortsatt målt økt mengde av partikulært materiale i kystvannet, som for de seneste 5-10 år. Spesielt var det høye konsentrasjoner i perioden januar-mars. I mars og i mai var POC-verdiene spesielt høye (planktonoppblomstring). Siste halvår ble det imidlertid målt lite partikulært materialet (klart vann). Oksygenkonsentrasjonene i dypvannet tilfredsstilte kravet til meget god tilstand. Planktonalgebiomassen var den laveste som har vært målt gjennom siste 10 år, samtidig som dyreplanktonbiomassen var den høyeste som har vært målt. Spesielt var det en svært lav algebiomasse gjennom hele sommeren som ga 'klart vann' og liten tilførsel av partikulært karbon. Oppblomstring av dinoflagellater medførte fare for skalldyrgift (DSP og PSP) hele våren og første del av sommeren. En økning i biomassen av store dyrplanktonarter i 2003, ansees som positivt ut fra et næringskjedeperspektiv. Makroalgevegetasjonen på hardbunn var generelt sett svært lik med et middelår. Det ble derimot funnet markert færre dyr på de fleste av stasjonene som også påvist i fjor. Nedgangen i sukkertare som ble omtalt i 2002-rapporten, fortsatte ved at den ikke lenger ble registrert i ytre Oslofjord. På bølgeeksponerte stasjoner var tilstanden generelt god. Tilstanden i bløtbunnssamfunnene var stort sett meget god eller god med høyt artsmangfold på alle stasjoner, bortsett fra på den dype stasjonen i ytre Oslofjord, der artsmangfoldet viste mindre god tilstand. Innholdet av TOC i sedimentet var lavt til moderat gjennom hele perioden på alle stasjonene, bortsett fra på den grunne skjærgårdsstasjonen B05 (mindre god tilstand)
Undersøkelser av cyanid, PAH og tungmetaller i Odda havnebasseng - 1995. (Cyanide, PAH and heavy metals in Odda harbour, 1995. Client: Odda Smelteverk)
I utslippstillatelse gitt Odda Smelteverk A/S er det fra SFT satt krav om målinger av cyanid, PAH og tungmetaller i resipienten. På oppdrag fra Odda Smelteverk ble det foretatt prøvetaking den 16.9.95 av vann, sediment og blåskjell fra Odda havnebasseng. Analyser av cyanid i vann og i sediment viste alle konsentrasjoner under deteksjonsgrensen (hhv. <15 µg/L og <15 µg/g). Blåskjellene var markert forurenset med kvikksølv (overkonsentrasjoner på 4 - 8 ganger) og sterkt forurenset med kadmium og bly (overkonsentrasjoner på 12 - 24 ganger). Tungmetallkonsentrasjonene funnet i blåskjellene er på samme nivå som tidligere påvist for indre Sørfjorden. Det ble derimot ikke funnet overkonsentrasjoner av sum PAH i blåskjellene. Sammenliknet med blåskjell analysert i 1985 var dette en klar forbedring. PAH-konsentrasjonene i sedimentprøvene var 200-400 ganger over høy bakgrunnsverdi. Konsentrasjonen av B(a)P (ett av de potensielt kreftfremkallende PAH-stoffene) lå 400 ganger over bakgrunnsverdi. Sedimentet i Odda havn klassifiseres som meget sterkt forurenset. Renseanlegget ble satt i drift i 1994 og en reduksjon i PAH-innholdet kan ikke forventes før det har gått flere år, avhengig av den lokale sedimenteringshastigheten og fortynning med renere sedimenter.Odda Smelteverk A/
Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Hardbunnssamfunn. Datarapport for 2005
Rapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 1. juni - 11. juli 2005. Hardbunnsprogrammet i 2005 omfattet 16 stasjoner på kyststrekningen Færder til Fedje. Hardbunnsundersøkelsene inkluderte: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; stereofotografering av faste arealer; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, salt- og temperatur; analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Rapporten inneholder følgende resultattabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, tareskogregistreringer (plantetetthet, størrelse og alder), karbon/nitrogen/fosfor i tarebladet og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene fra fjæra og ned mot 30m dyp. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA
Marine gruntvannsbiotoper rundt Fornebulandet i indre Oslofjord. En veileder i marin biotopkartlegging og bruk av nøkkelbiotoper i kystsoneplanlegging
Forvaltningen av kystsonen og utarbeidelsen av kystverneplaner har i liten grad vært basert på faktisk viten om det biologiske mangfoldet i havet. Det er flere grunner til dette, men en av årsakene er at kunnskap om marine arters forekomst og utbredelse er vanskelig tilgjengelig. Samtidig er det en nasjonal målsetning at planlegging og virksomhet skal ta hensyn til det biologiske mangfoldet slik at vannressursene ikke forringes. Den største trussel mot bevaring av naturgrunnlaget og det biologiske mangfoldet er i dag arealforringelse. Det er derfor i denne veilederen fokusert spesielt på kartlegging og presentasjon av marine biotoper. Gjennom å bevare tilstrekkelige arealer vil en samtidig sikre den viktigste forutsetning for bevaring av de arter som lever i de/det samfunn som finnes i området. Denne utredningen er utformet som en veileder for kommunene og beskriver metoder for kartlegging, kriterier for analyse og syntese og formidling gjennom marine biotopkart med avsetting av nøkkelbiotoper og varselpunkter. Eksemplene i veilederen er fra en konkret kartlegging av Fornebulandet i indre Oslofjord, utført for Fagrådet for indre Oslofjord og Bærum kommune. Målsettingen med det marine biotopkartet var å gi kommunen et bedre grunnlag ved planlegging av endringer i strandsonen som følge av bruksendringen ved at Fornebu flyplass legges ned i 1998 og erstattes av annen virksomhet
Gruntvannsundersøkelser i Hvalerområdet etter flommen 1995
Gruntvannsundersøkelser utført i perioden 1992-1994 (under statlig overvåkingsprogram) viste en klar forbedring i området som følge av de forurensingsbegrensende tiltak som er iverksatt gjennom de siste 10 år. De oppfølgende undersøkelsene av fastsittende flora og fauna på hardbunn (gruntvann) har hatt som målsetting å påvise eventuelle negative konsekvenser av storflommen i 1995 på organismesamfunnene som kan ha betydning for de dokumenterte forbedringer. Hardbunnsundersøkelsene ble gjennomført i perioden 25. - 29. september 1995. Det ble bare observert små endringer i flora og fauna som følge av storflommen sommeren 1995. Flommen syntes å ha hatt størst innvirkning på stasjoner nær utløpet av Glomma og umiddelbart utover langs Løperen. De observerte endringer var imidlertid små. Redusert forekomst ble først og fremst observert for trådformede alger og for rur. Forekomsten av to strukturelt viktige arter som blæretang og blåskjell var derimot ikke endret. Endringer i arters forekomst ble primært observert for de arter som naturlig varierer en del fra år til år. At deres forekomst var redusert etter flommen kan forklares ut fra økt fysisk stress i form av økt vannhastighet og partikkelskuring. De effekter som her er påvist vurderes å være av midlertidig karakter, og det forventes ingen senvirkninger på flora og fauna i strandsonen som følge av storflommen i 1995
Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista. PAH og metaller i strandsnegl, 1999-2001
Årsliste 2002Rapporten omfatter undersøkelser av metaller og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i strandsnegl (Littorina littorea) i sjøresipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen) var ubetydelig til lite forurenset (tilstandsklasse I) mht. konsentrasjoner av arsen, bly, kadmium, kobber og kvikksølv i strandsnegl og moderat forurenset (tilstandsklasse II) mht. krom. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen og st. 2 Haugestrand) var fremdeles meget sterkt forurenset (tilstands-klasse V) mht. PAH. Konsentrasjonene av PAH i strandsneglen varierer signifikant med årstiden med 5-10x høyere konsentrasjoner om høsten (oktober -november) enn om sommeren (juni-august). Stasjon 3 Havik (3 km unna) var moderat til markert forurenset. Stasjon 4 Litlerauna (referansestasjon 10 km unna) var ubetydelig-lite forurenset dvs. at strandsneglene inneholdt konsentrasjoner under grenseverdien satt for antatt høyt naturlig bakgrunnsnivå.Elkem Aluminium ANS List
Overvåking av Hvaler-Singlefjorden og munningen av Iddefjorden 1990-1994 Hardbunnsundersøkelser 1992-1994 Rocky shore monitoring in Hvaler and Singlefjorden 1992-1994. Client: Norwegian Pollution Control Authority)
Omfattende miljøundersøkelser i Hvaler-Singlefjorden og munningen av Iddefjorden utført i perioden 1990-1994, som ledd i Statlig program for forurensningsovervåking. Denne rapporten omhandler undersøkelser av fastsittende alger og dyr på hardbunn. Tidligere undersøkelser i Hvaler-området viste klare forurensningspåvirkninger, og områdene ved Glommas munnning og øvre deler av Løpern ble karakterisert som sterkt forurenset. Basisundersøkelsen av hardbunnsorganismer i 1980-1982 viste at strandsone-samfunnene i Hvaler-området var svært fattige og at flere arter var fraværende fra strender hvor de naturlig skulle forventes å leve ut fra naturgitte forhold. Undersøkelser i 1992-1994 på 30 av de samme stasjoner som inngikk i basisundersøkelsen, har vist en signifikant forbedring i miljøtilstanden, ved en signifikant økning i artsantall og arters forekomst og utbredelse. 2-4 år etter at forurensningbegrensende tiltak ble iverksatt, har strendene blitt renere og for enkelte lokaliteter har artsrikdommen i fjæra økt med flere 100%. Strandsonesamfunnene synes nå å ligge nært opptil hva en kan forvente ut fra naturgitte forhold. Det kan konkluderes med at negative følger av tidligere industriutslipp var hovedårsak til den tidligere fattige flora og fauna i Hvaler-estuariet og ikke lav salinitet og partikkelskuring fra elvevannet. Med hensyn på vannkvalitet og biologisk mangfold, for Hvaler-estuariet gjennomgått en signifikant forbedring takket være de tiltak som nå er gjennomført i området
Effekter på nærmiljøet etter utslipp av konsentrert svovelsyre fra Kronos Titan A/S 9/4-90
Under pumping av konsentrert svovelsyre fra Kronos Titans lagertanker den 9/4-90, oppstod det en lekkasje i rørsystemet som førte til et punktutslipp av 132 tonn svovelsyre til Glomma. Bortsett fra en umiddelbar nærsone til selve utslippspunktet, ble det ikke funnet skader på miljøet som kunne relateres til utslippet. Fraværet av alger langs deler av kaianlegget utenfor Kronos Titan, var en sannsynlig følge av syreutslippet. Omfanget av de observerte skade-effekter må karakteriseres som minimale
- …
