1,721,009 research outputs found
Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista 2011. PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser
Get PDFForeliggende rapport omfatter undersøkelser av PAH i strandsnegl i 2009 og 2011, samt undersøkelse av strandsonen (organismesamfunnet i fjæra) i 2011. Formålet med undersøkelsen har vært å gi en oppdatering av tilstanden i sjøområdet som mottar prosessvann fra Alcoa Lista. Resultatene viser at PAH-innholdet i strandsnegl fra nærområdet til utslippet (Husebybukta) fremdeles var høyt og klassifiseres i tilstandsklasse V, «Meget sterkt forurenset» når klassegrensene til blåskjell benyttes. Stasjonen som ligger 3 km fra utslippet var i tilstandsklasse III, «Markert forurenset» og stasjonen som ligger ca. 10 km fra utslippet var i tilstandsklasse I-II, «Ubetydelig/lite forurenset» til «Moderat forurenset". PAH-innholdet har gått betydelig ned de siste årene, spesielt etter 2005. Nedgangen i konsentrasjoner kan knyttes til utslippsreduksjoner ved bedriften. Strandsoneundersøkelsen i 2011 viste ytterligere forbedring i algesamfunnet ved Indre Tjuvholmen med kun små mengder hurtigvoksende arter og stabile forekomster av blæretang, sagtang og fingertare. Resultatene vitner om relativt stabile forhold på stasjonen
Overvåking av resipienten til Elkem Aluminium ANS Lista 1999
Get PDFRapporten omtaler undersøkelser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i strandsnegl (Littorina littorea), samt undersøkelser av organismesamfunnet på grunt vann (alger og fjæredyr) i 1999. Undersøkelsen ble gjennomført for å oppdatere tilstanden og dokumentere eventuelle endringer fra tidligere undersøkelser. Resultatene viste at PAH-innholdet i strandsnegl fra Ytre Tjuvholmen og Haugestranda (Husebybukta) var betydelig lavere enn i 1990 og 1995, men at det ikke har vært noen påviselig reduksjon i nivået etter 1996. I henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet var strandsnegl fra Husebybukta sterkt til meget sterkt forurenset av PAH, mens Havik var moderat til markert forurenset og Litlerauna var ubetydelig til moderat forurenset i 1999. Undersøkelsen av alger og fjæredyr på grunt vann viste en økning i antall arter og generelt noe forbedret forhold på stasjonene nærmest utslippet (Storskjær og Indre Tjuvholmen), men stasjonene var fortsatt noe preget av hurtigvoksende opportunister, Spesielt stasjonen på Storskjær hadde flere nye arter i forhold til tidligere registreringer. Endringene på de øvrige stasjonene var moderate og vanskelig å skille fra den betydelige årlige variasjonen som tidligere er observert
Kartlegging av bunnforholdene ved planlagt småbåthavn i Trysfjorden, Søgne kommune
Get PDFUdvaar Invest AS, v/Thomas Petter Borø
Kartlegging av bunnforholdene ved planlagt bryggeanlegg i Hundskilen, Søgne kommune
Get PDFDet planlegges et nytt bryggeanlegg i Hundskilen, Søgne kommune. I foreliggende undersøkelse er bunnforholdene og det biologiske miljøet undersøkt for å vurdere eventuelle konsekvenser bryggeanlegget kan ha på området. Bunnen under den planlagte brygga bestod dels av sand/mudder og dels av brattt skrånende fjell og noe steiner. Øverst i strandsonen vokste smale, men tette tangbelter av blæretang og grisetang. Videofilming av bunnområdene viste mye algevekst av trådformete arter samt sedimentasjon. Bunnsedimentene sentralt i kilen bestod av bløtt mudder med litt innslag av sand og hadde svak lukt av hydrogensulfid. En etablering av bryggeanlegg langs fjellet med plass til 25-30 båter vil ikke kunne få stor innvirkning på vannomrøringen i kilen, med mindre det bygges mange og lange utstikkere. Kun en beskjeden del av undersjøiske arealet blir berørt, og der er ingen ålegrasenger i det planlagte brygge-området. Etablering av bryggeanlegget vil føre til noe større fare for forurensning i nærområdet, både fra organisk materiale og fra miljøgifter. Det forventes ikke effekter på sjøområdene som helhet, verken i vannutskiftning eller i oksygennivået i dypvannet
Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista. PAH i strandsnegl og strandsoneundersøkelser, 2004-2007
Get PDFForeliggende rapport omfatter undersøkelser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i strandsnegl (Littorina littorea) i tillegg til strandsoneundersøkelser (fastsittende alger og dyr på grunt vann) i sjøresipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Formålet med undersøkelsen har vært å gi en oppdatering av tilstanden i området. Resultatene viser at PAH-innholdet i snegl fra utslippstedet i Husebybukta har blitt ytterligere redusert siden forrige prøverunde i 2002-2003. Konsentrasjonene målt i 2007 var de laveste siden målingene i strandsnegl startet i 1985, men er fremdeles i tilstandsklasse markert til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse III-V). Resultatene av strandsoneundersøkelsen viser at det var flest arter og høyest diversitet på den ytterste stasjonen på Tjuvholmen mens Storskjær nærmest utslippet hadde færrest arter og lavest diversitetsmål. Mange av artene som forsvant ved oppstart av bedriften, begynner nå å komme tilbake. I tillegg har det vært en positiv utvikling i algesammensetningen med stadig mindre hurtigvoksende forurensningstolerante arter og noe større mengder tang og tare. Dette er et resultat av tiltakene som er gjennomført for å begrense utslippene
Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista. PAH i strandsnegl og strandsoneundersøkelser 2002-2003
Get PDFRapporten omfatter undersøkelser av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i strandsnegl (Littorina littorea) samt strandsoneundersøkelser (alger og dyr på grunt vann) i sjøresipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Resultatene viser at PAH-innholdet i snegl fra Ytre Tjuvholmen har blitt noe redusert i forhold til tidligere år. Tilsvarende reduksjon kunne ikke påvises ved Haugestranda i samme området. Nærområdet til bedriften må fremdeles karakteriseres som meget sterkt forurenset av PAH (tilstandsklasse V). Referansestasjonene Havik (3 km fra utslippet) og Litlerauna (10 km fra utslippet) var ubetydelig - lite forurenset av PAH (tilstandsklasse I-II). Resultatene av strandsoneundersøkelsen viste kun små endringer fra forrige undersøkelse i 1999. Artsantall og diversitet har over flere år vist stabile tall med større variasjon mellom stasjonene enn mellom de ulike årene. Utviklingen er positiv og går mot mindre grønnalger og andre opportunistiske arter ved samtlige stasjoner
Forprosjekt. Tiltak for å hindre begroing i inntaksledningen til Xstrata Nikkelverk
Get PDFXstrata Nikkelverk benytter kjølevann fra Kristiansandsfjorden og har i lengre tid hatt problemer med at blåskjellkolonier etablerer seg i rørsystemet. Formålet med prosjektet har vært å finne en mer effektiv måte å forhindre begroingen av blåskjell. Den beste løsningen ut fra en begroingsmessig vurdering er å bruke kjølevann fra dypere enn 60 meters dyp. Det vil hindre at blåskjell-larver og andre planktoniske sporer/larver fra begroingsorganismer kommer inn i kjølesystemet og etablerer seg der. For å komme dypt nok må inntaksledningen forlenges til renna mellom Odderøya og Dybingen. Det er gode erfaringer fra andre anlegg med å øke inntaksdypet. Dersom det ikke lar seg gjøre å forlenge inntaksledningen, er klorering trolig det beste alternativet. Dette vil kreve kontinuerlig dosering og periodevis høye doser for å hindre/fjerne begroing, og kan gi lokale effekter rundt utslippet
Undersøkelse av Østeråbukta, Tvedestrand, i 2012 Vurdering av utvidet båthavn
Get PDFUndersøkelse av miljøgiftinnholdet i sedimenter fra fem stasjoner i Østeråbukta, Tvedestrand, ble gjennomført i 2012 for å oppdatere tilstandsstatus etter utvidelser av båthavna. Analyseresultatene viste at alle stasjonene ved både det gamle og nye bryggeanlegget i Østeråbukta var meget sterkt forurenset av tributyltinn (TBT) og sterkt forurenset av PAH, kobber og bly. Konsentrasjonen av TBT og PAH hadde økt siden 2004 og kan tyde på fortsatt aktive kilder enten fra land eller gjennom stadig resuspensjon av forurensede sedimenter. Konsentrasjonen av kobber, bly og kvikksølv var litt lavere i 2012 enn i 2004 ved det eldste bryggeanlegget, mens konsentrasjonene hadde økt i ytre del av Østeråbukta. Det konkluderes med at det fortsatt er svært forurensede sedimenter i Østeråbukta og at det synes å være en svak forverring i området
Resipientundersøkelse MAREN, Mandal, 2013
Get PDFDet er gjennomført en resipientundersøkelse i forbindelse med sigevannsutslipp fra Brennevinsmyra avfallsanlegg i Mandal kommune, som slippes ut på 25 m dyp i Strømsvika. Undersøkelsen viste generelt tilfredsstillende forhold i resipienten. Den økologiske tilstanden på hardbunn og bløtbunn i nærområdet til utslippet var god og viste ikke tegn til påvirkning fra utslippet. Prøvetakingen av vannmasser var svært begrenset, men ga ikke indikasjoner på at sigevannet medførte forhøyede næringssaltkonsentrasjoner eller redusert oksygeninnhold. Miljøgiftinnholdet i bunnsedimentene viste lave verdier av metaller (klasse I og II) men høye verdier av organiske miljøgifter (Klasse III og IV). Det var manglende samsvar mellom innholdet av organiske miljøgifter i sedimentene og hvilke stoffer som måles i sigevannet fra deponiet (i internkontroller). Dette indikerer at det også kan være andre, og ikke nødvendigvis aktive, kilder av betydning. Denne konklusjonen støttes av det lave innholdet av miljøgifter i skjell og snegl
Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy
Get PDFMiljøgiftanalyser av sedimentene i den grunne bukten Hølen på østenden av Tromøy ble gjennomført på oppdrag av Hetland Agder AS. Formålet med undersøkelsen var å skaffe oppdatert oversikt over miljøgifttilstanden som kan brukes som grunnlag for å søke om mudring og deponering av masser. Det er planlagt utvidelse av et bryggeanlegg og det er behov for å mudre et areal på ca. 3000m2 for å få tilstrekkelig seilingsdybde for småbåter. Det ble tatt prøver fra fire delområder i tre ulike dybdesjikt. Alle prøvene ble analysert for PAH, PCB, TBT, tungmetaller (Hg, Cd, Pb, Cu, Cr, Zn, Ni, As), organisk karbon, tørrstoff og kornfordeling. Konsentrasjonene ble klassifisert etter gjeldende klassifiseringssystem og vurdert etter trinn 1 i risikoveilederen. Resultatene viste at innholdet av PAH16, PCB7 og tungmetaller var på bakgrunnsnivå eller i god tilstand (klasse I og II). TBT var i tilstandsklasse IV (dårlig), men overskrider likevel ikke grenseverdien i trinn 1 i risikoveilederen. Vurdert etter risikoveilederen var det kun en enkeltforbindelse av PAH (Benzo(ghi)perylen) som var i klasse moderat eller dårlig (klasse III eller høyere) og dermed overskred grenseverdien i trinn 1. Overskridelsen var begrenset til øverste sedimentsjikt, 0-10 cm
- …
