1,721,058 research outputs found
Fiskeresponser (Salmo salar) som følge av eksponering for trinatriumsitrat
Get PDFStatkraft Development AS ønsker å bygge et saltkraftverk i Sunndalsøra. Kjernen i et saltkraftverk er en osmosemembran. Ulike stoffer i ferskvann og sjøvann vil kunne akkumuleres på membranen og dermed redusere effektiviteten av anlegget. Noen få ganger i året vil det være nødvendig med en kjemisk vask av membransystemet. Et mulig vaskemiddel er trinatriumsitrat. Etter bruk vil dette slippes i elva. Giftigheten av dette stoffet for fisk er dårlig kjent. Forventet konsentrasjon etter fortynning i elvevann/estuariet vil være omkring 10 mg trinatriumsitrat/l. Det ble derfor igangsatt et forsøk hvor lakseparr ble eksponert i en konsentrasjonsgradient etablert ved å multiplisere nominell dose med 0.1, 0,.3, 3 og 10. Eksponeringsvarighet var på 6 døgn. Vi forsøkte her å simulere er "worst-case" scenario hvor både konsentrasjon og varighet var betydelig lengre enn det som vil være relevant ved osmosekraftverket. Ingen fisk døde i løpet av forsøket. Det ble heller ikke påvist statistisk eller biologisk signifikante endringer i blodverdier. Ut fra dette synes trinatriumsitrat å ha liten gifteffekt på laksparr. Laks vil ofte være den mest følsomme fiskearten i norske elver. Basert på disse eksperimentelle resultatene fra eksponering av lakseparr til trinatriumsitrat er det lite sannsynlig at andre fiskearter vil påvirkes negativt. Laksesmolt er mer sårbar enn lakseparr. Inntil data foreligger bør utslipp i smoltutvandringsperioden unngås
Analyse av kalkingsbehovet i Rorevassdraget, Aust-Agder
Get PDFBehovet for fortsatt kalking er vurdert for alle innsjøer og de større elvene innenfor Rorevassdraget. Basert på modeller utviklet av NIVA for beregning av ukalket vannkvalitet i Aust-Agder konkluderes det med at kalking mest sannsynlig kan avvikles i de fleste innsjøene. Vannkvalitet i Bjørkoselva kan fortsatt være kritisk for fisk. Kalkingsstrategien i dette sidevassdraget til Syndle har ikke frem til nå maktet å etablere en vannkjemi som er tilfredsstillende for fisk. Det utredes to alternative strategier; (1) flytte dosereren eller (2) stanse kalking og overføre midlene til skjellsand/kalksteinutlegging. Før det utføres endringer må vassdraget prøvefiskes slik at effekter av endringene kan måles. Erfaringer herifra har overføringsverdi for andre innsjøer innefor fylket
Metode for å beregne en naturlig" vannkvalitet i kalka innsjøer i Aust-Agder
Get PDFFor å motvirke effektene av surt vann er mange innsjøer i Aust-Agder fylke kalka. Kalkingen gjør at vannkvalitet forbedres ved at viktige vannkvalitetselementer som H+ (pH), aluminium og kalsium endres. Etter hvert som sur nedbør har avtatt er vannkvaliteten også forbedret som følge av dette. Denne endringen kan over tid gjøre kalkingen overflødig. Ettersom kalkingen påvirker de samme vannkjemiske parametrene som også påvirkes av redusert sur nedbør, vil ikke tradisjonell tolking av vannkjemi indikere om det fortsatt er et kalkingsbehov, eller om kalking kan avsluttes. Denne utredningen angir et sett av nye metoder for å fastsette hvilken vannkvalitet en innsjø vil kunne få når kalkingen opphører. Metodene er illustrativt utprøvd på innsjøer i Aust-Agder. ANC angir vannets bufferevne mot forsuring og benyttes som et mål for vannkvalitet. Kalsium inngår i ANC beregningene. En ANC-verdi korrigert for kalking kan estimeres ut fra magnesium og kalium. Sammenhengene mellom ANC, pH og labilt-Al er imidlertid endret i forhold til sammenhengene på 1980-tallet, sannsynligvis som følge av økt konsentrasjon humus i innsjøene. Det er dermed usikkert om ANC-grensene basert på fiskestatus og vannkvalitet ut fra vannkjemi i 1986 fortsatt er gyldige. Det er foreslått nye ANC-grenser basert på vannkjemiske relasjoner i Aust-Agder
Effekter av PAX-XL60 på vannkvalitet i Storelva, Sauda
Get PDFTunneldriving i Raundalen, Sauda, medfører et partikkelproblem i Storelva. Utbygger ønsket å redusere partikkelbelastningen ved å tilsette fellingskjemikalier til avløpsvannet fra tunnelen. PAX-XL60 fra Kemira var valgt som koagulant. PAX inneholder aluminium i sur løsning. Tilsetning av PAX kan ved overdosering føre til at Al bindes til fiskegjeller og skader fisk i vassdraget. Analyse av ørret gjeller påviste høye gjelle-Al konsentrasjoner i vassdraget, men det ble ikke påvist akkumulering av aluminium på fiskegjeller som kan tilskrives dosering av PAX alene. De høye gjelle-Al verdiene skyldtes sannsynligvis en sjøsaltepisode vinteren 2006/07. Tunneldrivingen medførte at aluminiumsinnholdet i Raundalsbekken økte, men fordi pH også økte førte dette til aluminium nedstrøms samløpet mellom Raundalsbekken og Storelva forelå på en ikke giftig form og førte til et redusert gjelle-Al nivå nedstrøms anlegget. Ut fra dataene innsamlet i januar og mars 2007, er det ingen grunn til å forvente at tilsetningen av PAX på det nivået som da ble brukt vil forringe vannkjemien i Storelva
Effekter av episoder på parr og smoltkvalitet til laks
Get PDFKalking er igangsatt i en rekke vassdrag for å avgifte forsuret vann. Det er definert vannkjemiske pH-mål for tiltakene. Målene vil kunne underskrides i perioder med høy vannføring, som følge av driftsvikt mm. Det er her utført en evaluering av hvor lenge laks (livsstadiene parr og smolt) tåler suboptimale vannkvaliteter. Grenseverdiene er basert på hvor lenge fisken kan eksponeres før det påvises dødelighet. Det er utviklet responsmodeller for ulike analysemetoder for aluminium. Vannkvalitetsmålet for smolt kan underskrides i inntil 10 dager hvis pH er i intervallet 5,5 til 5,7 og LAl-konsentrasjonen intervallet 20 til 35 µg Al L-1. Hvis pH er lavere enn 5,5 og LAl overstiger 35 µg Al L-1, kan høy dødelighet oppstå i løpet av få dager. Tilsvarende grenser for gjelleakkumulert aluminium er satt til 350 og 550 µg Al g-1 gjelle tørrvekt. Smoltens saltvannsegenskaper påvirkes i økende grad hvis pH underskrider 6,3, eller hvis fisken eksponeres for mer enn 5 µg LAl L-1, eller akkumulerer mer enn 40 µg Al g-1 gjelle tv. Parr tåler betydelig dårligere vannkvalitet og lengre eksponeringstid enn smolt. Grenseverdiene forutsetter at ubehandlet vannkvalitet faktisk inneholder aluminium. Grenseverdiene ovenfor er ikke gyldige nedstrøms samløp mellom sure sidebekker og kalka elv områder hvor det vil genereres ustabile tilstandsformer av aluminium. I disse kan fisken oppleve høyere konsentrasjoner av aluminium enn det som rapporteres etter analyse. I surt vann uten aluminium vil pH-verdier ned mot 5,4 være akseptable. pH-grensene forutsetter således forsuring for å være gyldige
Effekter av ulik vannkvalitet på fysiologisk respons, vekst, vandring og marin overlevelse hos to stammer av atlantisk laks
Get PDFSurt vann med høye aluminiumskonsentrasjoner er dødelig for laks. Det er fremsatt hypoteser om at også lave aluminiumskonsentrasjoner, som ikke dreper laks i ferskvann, likevel vil påvirke marin overlevelse og dermed redusere antallet voksen laks som kan vandre tilbake til vassdraget. Likeledes er det framsatt hypoteser om at laks fra forsuringspåvirkede vassdrag kan være tilpasset surt vann, dvs tåler høyere aluminiumsbelastninger enn laks fra vassdrag som ikke er påvirket av forsuring. Foruten genetisk tilpasning, vil laks som har vært eksponert til aluminium over lang tid kunne tilpasse seg eksponeringsmiljøet gjennom akklimering. Dersom laks i vassdrag med moderat surt vann er akklimert, dvs tolerant overfor belastningen, kan kalking av moderat forsurede vassdrag være unødvendig. Vi har eksponert to stammer av laksesmolt til ikke-dødelige konsentrasjoner av Al (pH 5.8 6±2 µg uorganisk monomert Al) i 3 måneder ved NINA's forskningsstasjon, Ims. Aluminiumsbelastet fisk akkumulerte mellom 20 og 30 µg Al g-1 gjelle tørrvekt. Forsuringsbelastet smolt vokste dårligere enn referansefisken fra 9. februar til 4. mai. Plasmakloridkonsentrasjonen forble normal, men plasmaglukose økte. Aluminiumsbelastet smolt opparbeidet ikke normal saltvannstoleranse basert på saltvannstester. Etter utsetting i Imsa (god vannkvalitet) vandret forsuringsbelastet smolt ut av vassdraget 1 til 2 dager senere enn referansefisken. Marin overlevelse, målt tom 2 år i sjø, var redusert med 30%. Det var ingen entydig stammeforskjell mhp toleranse for surt vann. Langvarig ikke-dødelig belastning resulterte ikke i akklimering. Eksponering for lave konsentrasjoner av uorganisk monomert aluminium og beskjeden akkumulering Al på gjellene reduserte derimot marin overlevelse
Resipientundersøkelse i Sogndalsvassdraget
No full textVannkvaliteten i Sogndalsvassdraget, Vest-Agder er undersøkt med hensyn til næringssalter, bakterier og evertebrater. Vassdraget er moderat forurenset med hensyn til næringssalter. Bakteriekonsentrasjonen er fortsatt for høy. Vassdraget er preget av forsuring. De siste 10 årene er det gjennomført sanering/kontroll av flere utslippskilder av næringssalter. Rapporten belyser nåværende naturtilstand i vassdraget
Kartlegging av produksjonspotensialet for laks og potensiell verdiskapning ved laksefiske i Otra ovenfor Vigelandsfossen
Get PDFArbeidet med flerbruksplanen for Nedre Otra ble startet i 1987. I denne inngår det en plan for kultivering og utvikling av laksefisket oppstrøms Vigelandsfossen. De vassdragsavsnittene det er rimelig god grunn til å tro at laks vil ta i bruk som gyte- og oppvekstområder, har et produksjonspotensial på 6000 - 9000 smolt. Et forsiktig anslag angir at dette vil danne grunnlag for årlige fangster i en størrelsesorden på 170 til 320 kg laks, noe som kan gi en årlig verdi av den lokale omsetningen av varer og tjenester i forbindelse med laksefisket på 450 000 - 815 000 kroner. Dersom laks tar i bruk de små og grunne tilløpselvene/-bekkene som drenerer til Venneslafjorden vil den årlige verdien av laksefisket kunne øke til ca 650 000 - 1 175 000. Kostnadene ved bygging av laksetrapper i Vigelandsfosssen og Hunsfossen kan anslås til 6 - 8,5 mill. kr. Gitt at forutsetningene, som er beskrevet i rapporten, stemmer, så anses dette tiltaket som lønnsomt
Forsuringsstatus og tiltaksplan mot forsuring i Nedre Otra, Vest-Agder
Get PDFÅrsliste 2002Otravassdraget er periodevis forsuret. Forsuringsnivået er direkte relatert til vannføringsbidrag fra nedbørfeltet nedstrøms Byglandsfjorden. Når dette restfeltet bidrar til >60% av vannføringen på anadrom strekning av elva vil pH kunne falle ned mot 5.4. Dette er pH-verdier som indikerer kritiske vannkvaliteter for f.eks. laks. Årlig forekommende episoder med lav pH kan forklare både lav yngeloverlevelse og gjellevevsforandringene hos smolt som er påvist i tidligere undersøkelser. Dagens forsuringsnivå vil kunne forsinke reetablering av en stedegen laksestamme og vil kunne forhindre jevn fangst av tilbakevandrende laks. Reetablering av en permanent og stabil laksebestand kan oppnås raskt dersom vannkvaliteten ble forbedret. Det anbefales at det etableres en doserer i Beiarhølen oppstrøms Venneslafjorden. Avsyring kan oppnås ved bruk av silikat eller kalk. Disse ansees som likeverdige som avsyringsmiddel. Utgifter til avsyringsmiddel er anslått til ca 2 mill kr. årlig. I tillegg kommer kostnader til etablering av dosereringsanlegg samt årlige driftskostander.Otra Laxefiskelag Vassdragsrådet for Nedre Otra Kristiansand kommun
Beregning av varighet og konsentrasjon av luftovermetning i Nidelva
Get PDFLuftovermetning vil kunne inntreffe i Nidelva, Aust-Agder når strøm til turbinene ved Rygene kraftverk faller ut og vann ledes til omløpstunnelen. Omløpstunnelen benyttes for å unngå plutselig økning i vannføring i minstevannføringsløpet, da dette kan representere en fare for folk som oppholder seg i dette området. Det er tidligere antatt at utslipp (vann med luftovermetning) med varighet på inntil 20 minutter ikke vil forårsake kritiske vannkvaliteter. Det er samtidig dokumentert at utslipp med varighet på 4 timer forårsaker fiskedød. Det er fra A-energi produksjon A/S avdeling operativ drift, fremlagt et ønske om å øke responstiden fra 20 til 35 minutter. Denne økningen i responstid vil øke varigheten av en episode (den tid omløpstunnelen fører overmettet vann) og vil således kunne forårsake en kritisk vannkvalitetsforringelse i vassdraget. Det er utført modellberegninger basert på 12 ulike scenarier. Basert på disse konkluderes det med at hvis omløpstunnelen fører 170 m³/s vann i 35 minutter, og hvis dette vannet har en total luftmetning på 300%, kan det inntreffe kritiske situasjoner for fisk i elva. Ved lavere luftmetningsnivåer og ved lavere vannføringer i omløpstunnelen, er sannsynligheten for kritiske situasjoner små såfremt varigheten av utslippet overstiger 35 minutter
- …
