1,720,981 research outputs found
Replication Data for: The trouble with phrases: Studies of Norwegian phraseology in norm and usage
No full textThis dataset contains the empirical data that are analysed and discussed in the doctoral dissertation "Frasar til besvær? Studiar av norm og bruk i norsk fraseologi" [The trouble with phrases: Studies of Norwegian phraseology in norm and usage]. The dataset consists of two collections. The first is a phrase collection which forms the empirical basis for the discussion in chapter 5 of the dissertation, and the second collection is discussed in chapter 6. The dataset has been manually curated.
The data in chapter 5 is a collection of 713 phrases and the different forms they are given in different dictionaries. The sources are two printed phraseological collections from 2011 ("Prikken over i-en og andre uttrykk" (Vannebo 2011) and "Ord og uttrykk på fire språk" (Erichsen 2011)) and the online dictionary Islex (islex.no) in 2014. Furthermore it is registered whether, and in what form, the phrases extracted from these sources are included in the online version of Bokmålsordboka and Nynorskordboka (ordbok.uib.no) from 2014. The selection criteria for the first collection are described on pages 203–211 in the dissertation and moreover attached as an appendix below.
The data in chapter 6 is a collection of attestations of the phrase "kaste barnet ut med badevatnet" (‘throw out the baby with the bathwater’), with variations, creative modifications and divergent use, in 833 Norwegian texts. There are 460 unique examples in Bokmål and 373 examples in Nynorsk excerpted from 10 different text corpora and other digital text collections in 2015 and 2016. The data were entered in table format (Excel sheet) and ordered with one attestation (one corpus instance) per line. For each attestation (i.e. for each line), attribute values were added in columns to describe and document the attestation further. The collection and methodological considerations of the second collection are described on pages 302–306 in the dissertation. These pages are attached as an appendix below.
The dataset is replication data for the following publication: Rauset, Margunn (2022). "Frasar til besvær? Studiar av norm og bruk i norsk fraseologi." ISBN 9788230854143 (print), 9788230866634 (PDF).</p
Den historiske utviklinga til ord på -vis
Full text linkSubstantivet vis, som no tyder 'måte, skikk', har gjeve opphav til treulike suffiks: eitt som dannar setningsadverb (t.d. sannsynligvisogheldigvis), eitt som dannar adjektiv med ulike slag tyding (t.d. for-skuddsvisog fylkesvis), og eitt som dannar spesialiserte fleirtalsfor-mer (overflodsfleirtal) av målssubstantiv (t.d. tusenvisog massevis).Kvart suffiks er resultat av ein grammatikaliseringsprosess, og artik-kelen dokumenterer og analyserer desse utviklingane. Del 1 har kart-lagt dei ulike konstruksjonane som vis/-vishar vore nytta i gjennomdei siste 700 åra. Kjeldematerialet der er døme frå DiplomatariumNorvegicum, dei skjønnlitterære tekstane i tekstsamlinga til Dokumen-tasjonsprosjektet og ekserperte ordbøker. Del 2 drøftar tilhøvet mellomlån frå tysk og heimlege utviklingar og analyserer dei ulike grammati-kaliseringsprosessane
Opphavet til kvinnenamnet Rise i Sunnfjord
Full text linkThe female name Rise (or Risse) was given to girls in the Sunnfjord area during the greater part of the 19th century. Other areas where Rise was used are very limited, mostly Vestfold and Buskerud. Norsk personnamnleksikon (NPL; Kruken & Stemshaug 2013) states that this name stems from Regi(t)se. This article shows that Rise in Sunnfjord is a short form of Iverisse (or Iverise), a name that was used in the same Sunnfjord area as Rise from the middle of the 18th century. The first girls called Iverisse were the children of farmers, but they were clearly named for a recently deceased priest, Iver Myhlenphort. The name had been used in his family earlier. His maternal aunt was the first known bearer of the name Iverise mentioned in NPL. NPL states that Iverise is derived from the male name Iver, which is most probably correct. Thus, Rise in Sunnfjord is a short form of Iverise, derived from Iver.publishedVersio
Danish word-structure, the Non-Stød Model, and some comments about Norwegian tonal word accents
Full text linkFramveksten av pseudokoordinasjon med drive
Full text linkPseudokoordinasjon med drive som førsteverb, drive og V, er ein særnorsk ut-trykksmåte for kursivt aspekt. Artikkelen tek utgangspunkt i ein eksisterande hypotese om opphavet til konstruksjonen. I ei diakron undersøking blir slik pseudokoordinasjon og beslekta konstruksjonar med drive samanlikna for norsk frå tida 1916–30 og moderne bokmål. Opphavet er uttrykk av typen drive på med å V, som ofte uttrykte kontinuativt aspekt: ‘fortsette med å V’. Parallelt med at kursivt aspekt har blitt dominerande, har vegen fram til drive og V om-fatta bortfall av med og på og ein reanalyse av konstruksjon med infinitiv til konstruksjon med koordinasjon. Artikkelen drøftar utviklingane i lys av gram-matikaliseringsteori og viser korleis kvart strukturelt steg er semantisk motivert
Stribevis af eksperter, drøssevis av sjansar, hinkvis med kaffe : An emerging plural of abundance in the Scandinavian languages
Full text linkStrangely enough: The rise of a sentence-adverbial construction
No full textPrevious research has found that Norwegian has one productive sentence-adverbial construction, viz. expressions such as underlig nok ‘strangely enough’. Their constituents are an adjective in the positive indefinite singular neuter and the word nok, originally ‘enough, sufficient(ly)’. Research on Swedish indicates that such sentence adverbials started to appear in the late 18th century, and possible origins have been suggested. This article presents a study of 18th and 19th century texts with the aim of determining the origins of this construction. The evidence best supports a language-internal development from predicate complements of a preceding or matrix clause.publishedVersio
År etter år, skritt for skritt og lag på lag: Tre NPN-konstruksjonar
Full text linkNorske NPN-konstruksjonar med preposisjonane etter, for og på, som til dømes år etter år, skritt for skritt og lag på lag, oppviser klar produktivitet og har mykje til felles seg imellom. Alle tre kan brukast både i modifiserande (oftast adverbiale) og nominale funksjonar, og det er ikkje innlysande kva som er betydningsskilnaden mellom desse uttrykksmåtane. Her vert det gjennomført ein korpusstudie der det vert utarbeidd syntaktiske og leksikalske profilar for konstruksjonane N etter N, N for N og N på N. Dei syntaktiske profilane byggjer på enkel deskriptiv statistikk over kor ofte konstruksjonane opptrer i ulike syntaktiske funksjonar, og kor ofte dei er kombinerte med pseudopartitiv konstruksjon, til dømes som i år etter år med krig. Dei leksikalske profilane byggjer på ein kollostruksjonsanalyse som får fram kva substantiv som er kjenneteiknande for kvar konstruksjon. På grunnlag av desse profilane blir det gjort greie for både likskapar og skilnader mellom dei tre konstruksjonane.publishedVersio
Interessant nok: ein produktiv setningsadverbialkonstruksjon
Full text linkNorsk har éin produktiv konstruksjon som dannar setningsadverbial. Det er uttrykk bygde opp av eit adjektiv i positiv ubestemt eintal inkjekjønn og nok, t.d. sant nok, besynderlig nok og dustete nok. Artikkelen presenterer to empiriske undersøkingar av slike setningsadverbial i moderne norsk og underkategoriar av dei. Den første er ein synkron korpusstudie som dokumenterer eit stort antal typar og klar produktivitet for somme semantiske underkategoriar. Den andre undersøkinga er diakron og kartlegg utviklinga i type- og eksemplarfrekvens gjennom 1900-talet. Nokre underkategoriar syner klar auke i typefrekvens gjennom hundreåret, noko som indikerer produktivitet.publishedVersio
Pseudopartitives in Norwegian
No full textThe dissertation investigates Norwegian pseudopartitive constructions like 'a cup of tea', 'three kilometres of road', and 'thousands of students'. A quantifying noun or denominal quantifier in -vis denotes a quantity, and a substance noun denotes something which has that quantity. The parts of the nominal may be juxtaposed or linked with either of the prepositions 'with' and 'of'. Chapters 1 to 3 are an introduction and sketches of central theoretical notions and of Norwegian nominals. Chapter 4 is a detailed analysis of the Norwegian numeral system, with a focus on additive and multiplicative constructions. Chapter 5 contains a taxonomy of quantifying nouns and a section arguing for the recognition of a class of denominal quantifiers in -vis. Chapter 6 discusses the first main question: What determines whether juxtaposition, 'with', or 'of' is used? Corpora of newspaper texts and novels provide a foundation for the discussion. It is argued that there is an iconic relation between presence and absence of a preposition. Absence (juxtaposition) corresponds to conceptual unity. Presence of a preposition corresponds to a higher degree of conceptual distance. The choice between 'with' and 'of' is shown to be based on competing metaphors of quantity: of accompaniment, containment, and material constitution, respectively. Chapter 7 discusses the second main question: Which constituent is the head of the phrase -- the quantifying noun / quantifier in -vis or the substance noun? Many pseudopartitives are ambiguous, which is argued to depend on a choice of profile. There has partly been a diachronic development of reanalysis and grammaticalization, which implies a profile shift in the direction of the substance. Chapter 8 concludes the dissertation
- …
