23 research outputs found
Hvordan står det til på setra? Seterstuer
No full textStua, eller selet, er budeias bolig. Her foregikk også produksjon og lagring av melkeprodukter. Der setringen har opphørt brukes gjerne selet videre som fritidsbolig, men mange sel er fjernet og erstattet av hytter
Kullgroper. Prestegården (Olsteigen), 31/94,142(1064), Elverum kommune, Hedmark.
No full textDet ble undersøkt 6 kullgroper innenfor Prestegårdens grunn i tiden 15-19.sept, 2 i området «St.Hanshaugen» og 4 i «Ydalir grustak». Arbeidet ble samkjørt slik at innledningen er felles for begge omådene. Utgravningen viste at gropene hadde rektangulær eller kvadratisk form (bunnplanet). Denne fomen er en østlig tradisjon, mens formen kan være rund i vestlige deler av Østlandet. Det ble tatt ut kullprøve fra gropene, som er C14.datert (vedlagt rapport). Dateringene fra de to gropene i St.Hanshaugen-området faller innenfor 1100-1300 e.Kr., tidsrommet med flest daterte kullgroper på Østlandet. Muligens kan kullproduksjonen knyttes jernfremstilling,men foreløpig er slike plasser ikke kjent i området. Det kan derfor dreie seg om produksjon av smiekull.
Prosjektleder: Lil Gustafson
Hvordan står det til på setra? Registrering av setermiljøer i perioden 2009–2015
No full textBruken av setrene har endret seg og seterlandskapet har vært i endring over lang tid. NIBIO har i løpet av sju somre gjennomført en undersøkelse av setermiljøer spredt rundt i landet. Rapporten viser, gjennom bilder og statistikk, dagens situasjon med hensyn til setrenes bruk og tilgjengelighet, innhold og tilstand i bygningsmiljøer, og gjengroing av setervoller.
300 områder á 5 km x 5 km i 17 fylker er befart i felt og nær 1700 seteranlegg er registrert.publishedVersio
Bygningsmiljøer i jordbrukslandskapet
No full textBygningsmiljøene i landbruket er omfattende og varierte. De inneholder hus for ulik bruk, fra ulike tidsperioder og med ulik regional byggeskikk. Bortimot halvparten av landets fredete bygninger ligger på landbrukseiendommer og hvert fjerde til femte hus på gårdene er mer enn hundre år gammelt. Dette er en verdifull del av kulturarven vår. Bygningsmiljøer fra nyere tid, som bureisingsbruket fra mellomkrigstida, fiskerbondens bruk ved kysten, 50-tallets allsidige bondegård, stålsiloene og gjødselkummene fra opptrappingen på 70-tallet og de nye storfjøsene, er også viktige biter i det norske landbrukets kulturhistorie. Men hva skjer med bygningsarven når landbruket stadig effektiviseres?publishedVersio
Registrering av setermiljøer. Feltinstruks
No full textNorsk institutt for skog og landskap har siden 1998 hatt ansvar for gjennomføring av overvåkingsprogrammet Tilstand og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q). Programmets formål er å gi oversikt over tilstand og endringer i jordbrukslandskapet. Hovedvekten legges på arealstruktur, men kulturminner og kulturmiljøer er også blant de tema som følges i 3Q. Setermiljøene undersøkes gjennom et eget delprosjekt. Setra har en sentral plass i landbrukets kulturhistorie. Seterbruket har vært svært omfattende i Norge, og dette har skapt et særegent landskap med store biologiske og kulturelle verdier. For 100 år siden var det seterdrift i alle landets fylker. I dag er det melkeproduksjon på bare drøyt 1000 setre. Det har foregått en overgang fra produksjon til rekreasjon i seterområdene, noe som har medført til dels store endringer, spesielt med hensyn til vegetasjon, veinett og bygningsmiljøer. Utviklingen videre kan også tenkes å ta nye og hittil ukjente retninger. Endringer i eiendomspolitikken med større anledning til fradeling og salg av seteranlegg kan gi økt omsetning av slike anlegg, med påfølgende bruksendring. På den andre siden kan både økt fokus på matkvalitet og endringer i verdens matvaresituasjon føre til ny verdsetting av beiteressursene i utmarka. Endringer i bruk kan legge press på gamle landskapsverdier, men åpner samtidig for nye næringsveier og inntekter. Det vil være aktuelt å måle hvilke effekter dette har på utvikling og vedlikehold av både bygningsmasse og landskapselementer for øvrig. [...]publishedVersio
Bygningsmiljøer i jordbrukslandskapet. Feltregistrering på 3Q-flater i et 10 års-perspektiv.
No full textRapporten dokumenterer i tall og bilder feltregistrering av bygningsmiljøer på 3Q-flater spredt rundt i landet. De samme områdene er registrert i to omdrev, i periodene 2005-2008 og 2015-2018. Hustyper, tilstand og bruk av bygninger er registrert, og vi ser på utvikling over tid. 75 prosent av bolighusene er bebodd. Låvene dominerer fortsatt blant de store driftsbygningene, men de forfaller. Gamle bygninger med funksjoner fra det førindustrielle jordbruket har også forverret tilstanden, spesielt sommerfjøs og smier. Det er noe bedre tilstand på bygninger på aktive gårdsbruk enn på bruk der drifta er lagt ned. Fargebruken endrer seg lite, og bygningsmiljøene framstår i hovedsak i rødt, hvitt og brunt, men med regionale variasjoner.Bygningsmiljøer i jordbrukslandskapet. Feltregistrering på 3Q-flater i et 10 års-perspektiv.publishedVersio
HVORDAN STÅR DET TIL PÅ SETRA? Bruken av setrene i dag
No full textDen tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, utvidet veinett og nye bygningsmiljøer.publishedVersio
Kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukets kulturlandskap. Rapport for prosjektårene 2004-2008
No full textDet er regjeringens målsetting å forvalte mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer i landbruket som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Overvåkingsprogrammet 3Q (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ble startet i 1998. Målet er å gi en oversikt over tilstand og utviklingstendenser i jordbrukslandskapet. Kulturminner og kulturmiljøer er ett av fire hovedtemaer i 3Q. Hovedkilder i arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i 3Q er flybilder, kulturminneregistrene SEFRAK og Askeladden og datainnsamling i felt ....publishedVersio
Seterregistrering
No full text"Setring er en viktig del av den norske kulturarven og seterlandskapet har mange unike miljøkvaliteter." Dette slås fast i Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi for 2008-2015. Skog og landskap er i gang med et registreringsprosjekt der vi undesøker hvordan det står til med støls- og setermiljøene i dag. Er miljøkvalitetene så mange og unike som vi liker å tro?publishedVersio
Setrene i Sjodalen 50 år etter. Feltarbeid i 1969 og 2019.
No full textRapporten dokumenterer fotografering og registrering i et seterområde i Sjodalen i Vågå i 2019. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1969. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1969 er refotografert i 2019.publishedVersio
