1,721,029 research outputs found
Forsuringssituasjonen i Fyresvatn og Nisser 1982-83
No full textDe pH-variasjoner som bekker og elver i nedbørfeltene til Fyresvatn og Nisser viser gjennom året jevnes ut i innsjøene hvor pH er mellom 5,1 og 5,6. Størst pH-variasjon gjennom året viser overflatelaget i Fyresvatn med 0,4 pH-enheter, mens omfattende vassdragsreguleringer bidrar til å stabilisere vannkvaliteten i Nisser. Fyresvatn er noe mindre påvirket av sur nedbør enn Nisser, men har også mindre evne til å nøytralisere sure tilførsler, og dette gir innsjøene omlag samme pH. Prognoseberegningen viser at selv mindre endringer i tilførslene av sur nedbør vil gi en merkbar effekt på surheten i innsjøen
Årstidsvariasjoner og materialtransport i de fem feltforskningsområdene, Birkenes, Storgama, Langtjern, Kårvatn og Jergul
No full textKarakteristiske variasjoner i vannkvaliteten i feltforskningsområdene igjennom året er beregnet for hvert felt ut fra 3-8 års data. Variasjonsmønsteret kan danne grunnlag for vurdering av nye data. Prognoseberegninger anvendt på Storgama viser at selv med 75 % reduksjon i sulfatinnholdet i avrenningen vil sure episoder (pH større enn 4,7) kunne forekomme på grunn av årstidsvariasjonene i vannkvalitet, selv om den beregnede midlere årlige pH blir god (pH 5,3). Materialtransportberegninger viser balanse mellom tilførsler og avrenning av sulfat når flere års data legges til grunn for beregningene, med unntak av Jergul hvor sulfat synes å akkumuleres i felte
Overvåking av forurenset luft og nedbør i Finnmark. Vannkjemisk vurdering av forsuringsfølsomhet
No full textResultater fra feltforskningsområde Jergul er sammenholdt med analyseresultater fra andre rapporterte undersøkelser i landsdelen. Gjennomgående er vannkvaliteten i de større vassdrag lite følsom for sur nedbør. Undersøkelsen av små innsjøer viser imidlertid at enkelte vann vil være utsatte. En regional undersøkelse med tett stasjonsnett vil kunne avdekke problemets omfang. Undersøkelsene på Jergul viser hvorledes et system med høy bufferevne fungerer. Stasjonene er imidlertid lite egnet til å spore effekten av mindre endringer i nedbørens surhe
A/S Bleikvassli gruber. Vurdering av miljøkonsekvenser ved avgangsdeponering
No full textA/S Bleikvassli Gruber vil ha behov for å deponere 148 000 tonn avgang årlig. Av de tre alternative deponeringsløsninger som er vurdert, vil kun Kjøkkenbukta gi en varig løsning for gruvens deponeringsbehov. Resipienten vil bli påvirket av utslippet, men sannsynligvis vil effektene begrense seg til selve Kjøkkenbukta. Eventuelt kan ekstraordinære tiltak iverksettes om forholdene skulle bli dårligere enn antatt. Deponering i myr kan ikke anbefales ettersom mulighetene for alvorlige forurensningsproblemer med utvasking av tungmetaller er tilstede. Påbygging av damsystemet i Lille Bleikvatn vil neppe gi økte forurensninger i forhold til dagens situasjon, men vil være en kortsiktig løsnin
Sulitjelma - effekter av luftforurensninger på innsjøer
No full textI april 1980 ble det tatt snøprøver fra 16 lokaliteter og vannprøver fra 29 lokaliteter i et område innen 10 km avstand fra smelteverket ved Sulitjelma. Snøprøvene synes ikke å være nevneverdig påvirket av luftforurensninger fra smelteverket. Et av de undersøkte vannene er i dag forsuret, sannsynligvis både på grunn av atmosfæriske utslipp og på grunn av tilrenningen fra svovelkilder i nedbørfeltet. En empirisk forsurningsmodell indikerer videre at dersom de atmosfæriske utslipp fordobles, kan eventuelt ytterligere 5 av de 29 undersøkte innsjøer bli truet av forsurning i en slik grad at fiskebestanden blir trett. I dag er 5 av de 29 vann fisketomme eller har dårlig med fisk, og dette er antagelig p.g.a. høyt kobberinnhold i vanne
Vannforurensning fra nedlagte gruver
No full textRapporten gir en landsomfattende oversikt over nedlagte kisgruver hvor driften har hatt et visst omfang. Forurensningssituasjonen er vurdert ut fra rapporterte undersøkelser, befaringer og kjemiske analyser fra de enkelte områder. Der større vassdrag er berørt av forurensninger fra nedlagte gruver (Orkla, Gaula og øvre del av Glåma), synes forurensningssituasjonen godt beskrevet. Nedlagte gruveområder kan også gi lokale forurensningsproblemer, og her foreligger en noe springende dokumentasjon. Eventuelle tiltak må vurders i henhold til brukerinteressene i område
Undersøkelse av avgangsdeponier i Rørosområdet, Orvsjøen og Djupsjøen
No full textHensikten med undersøkelsen er å vurdere tilstanden i avgangsdeponier ved nedlagte gruveområder ved Røros med spesiell vekt på å studere utviklingen i forurensningssituasjonen og behov for tiltak ved Orvsjøen og Djupsjøen. Rapporten viser som ventet at forvitringsprosessene i kisholdig avgang er betydelig redusert når avgangen er deponert under vann. I Orvsjøen er avgangsmassene fortsatt stabile. I avgang som er deponert på land og over grunnvannsspeilet, er vesentlige deler av tungmetallinnholdet vasket ut. I Djupsjøen kan senking av vannstanden gi økt tungmetallbelastning på vassdraget. For å hindre dette, må vannstanden i Djupsjøen sikres ved at dammen i utløpet forsterkes, eller må avgangen bringes på dypere vann. Dersom avrenningen til Orva skal reduseres, vil tiltakene bli omfattende og det er nødvendig å foreta tekniske vurderinger av aktuelle tiltak. Det bør foretas en regelmessig overvåkning av området
A/S Bleikvassli Gruber. Kontroll- og overvåkingsundersøkelser i resipientene for avgang og avrenning fra gruveområdet 1985.
No full textDeponeringen av avgang i Kjøkkenbukta gir merkbare effekter, i første rekke redusert siktedyp og forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller i Kjøkkenbukta. Årstidsvariasjonene er store, noe som kan ha sammenheng med at innsjøen er regulert. Selv i Store Bleikvatn, like utenfor Smalsundet, er det påvist forhøyde tungmetallkonsentrasjoner i vannprøvene. Også sedimentundersøkelser viser at det er en transport av metallholdig slam gjennom Smalsundet. Fiskeundersøkelsene viser lave, men forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller i fisk fra KjøkkenbuktaA/S Bleikvassli Grube
A/S Bleikvassli Gruber. Kontrollundersøkelser i 1984.
No full textFor Bleikvassli Gruber er det utført undersøkelser i Store Bleikvatn/Kjøkkenbukta hvor avgangsdeponeringen tok til i februar 1984 og i Røssåga; Moldåga og Lille Bleikvatn hvor avgangen tidligere ble deponert. Undersøkelsene omfatter fysisk-kjemiske målinger og undersøkelser av bunndyrfaunaen.A/S Bleikvassli Grube
Overvåking av Sulitjelmavassdraget 1982
No full textSammenholdes resultater fra befaringene i 1981 og 1982 kontrollundersøkelsene i 1974 - 1979, viser målinger fra høstperioden en økende konsentrasjon av tungmetaller i Langvatn og Sjønståelva. Overvåkingsundersøkelsen med månedlig innsamling av vannprøver tok til i juni -82 og det er nødvendig med lengre dataserier for å vurdere om vannkvaliteten på årsbasis er endret i forhold til i perioden 1974 - 1979. Det har vært foretatt betydelige reguleringsinngrep i vassdraget i den senere tid. De biologiske undersøkelsene i perioden 1981 - 1982 viser at bunndyrfaunaen på stasjonene i Sjønståelva er nesten helt utslått. Det er kun de mest tolerante dyregruppene som er tilbake og da med en meget lav tetthe
- …
