1,721,514 research outputs found
Bakteriologisk undersøkelse i Nidelva sommeren 1994. Analyse av Klebsiella, fekale streptokokker og termotolerante koliforme bakterier i avløpsvann fra tremassebedrift og i elvevann
No full textAvløpsvann fra tremassebedriften Rygene-Smith & Thommesen A/S og vannmasser fra Nidelva ble analysert for termotolerante koliforme bakterier, Klebsiella og fekale streptokokker i juni-august 1994. Prøvene ble tatt i forbindelse med utprøving av det bakteriedrepende midlet Busan 1072 LO i tremassebedriften. Bakteriocidet hadde kun kortvarig effekt på bakteriemengden, og etter oppstart av bedriften etter fellesferien kunne det ikke spores effekter av midlet. Mengden TBC og Klebsielle i avløpsvannet varierte mellom 400 000 og 250 mill. I elvevannet varierte bakteriemengden mellom 0 og 300 000 TBC/100 ml. Bakterieinnholdet var stort sett lavt i fellesferien når det ikke ble tilført avløpsvann til elva. Identifisering av bakteriekulturene med et biokjemisk analysesett bekreftet at TBC-koloniene i både elvevannet og i avløpsvann fra bedriften bestod av termotolerante Klebsiella. Mengden fekale streptokokker var lav i elvevannet (<10 FS/100 ml), men noe høyere i avløpsvannet (opptil 5000 FS/100 ml)
Vurdering av miljøeffekter ved endring av utslippsdyp for prosessvann ved Falconbridge Nikkelverk A/S
No full textEffektene av å senke utslippsdypet til fem ulike avløpsledninger for prosessvann/kjølevann fra Falconbridge Nikkelverk A/S er vurdert. Senking av utslippsdypet vil sannsynligvis gi lavere miljøgiftkonsentrasjoner i overflatevannet og dermed bidra til bedre levevilkår for organismer på grunt vann. Det er idag overkonsentrasjoner av bl.a. kobber, nikkel og dioksiner i organismer som fisk, krabbe og tang, samt i bunnsedimentene. Det ventes ikke større endringer i forholdene på dypt vann. Ett samlet utslipp på 30 m dyp og bruk av diffusor på avløpsledningen anbefales for å sikre best innlagring og fortynning
Undersøkelse av organismesamfunnet i strandsonen i Isefjærfjorden i mai og september 1995
No full textUndersøkelsen ble gjennomført for å sikre oppdaterte kunnskaper om dagens gruntvannssamfunn i Isefjærfjorden, før gjenåpning av en tidligere forbindelse mellom Kirkekilen og skjærgården utenfor. Undersøkelsen viser et minkende artsantall og artsmangfold innover i fjordsystemet. Antall arter er tydelig redusert gjennom de siste 30 årene. Indre del av Kirkekilen er dominert av trådformete grønnalger, og mangler helt tangvegetasjon i de innerste delene. Et halvt år etter åpning av kanalen mellom Kirkekilen og skjærgården utenfor, er det etablert flere arter langs kanalveggene
Bakteriologisk undersøkelse i Nidelva Aust-Agder 1993
No full textArendal kommune, Rygene-Smith & Thommesen A
Vannkvalitet i kystområdene i Arendal 1992-1994. (Water quality in the coastal areas of Arendal, Norway 1992-1994)
No full textUndersøkelse av miljøtilstanden er foretatt i indre kystområder i Arendal, fra Utnes (Hisøy) i vest til Eikelandsfjorden i øst. Undersøkelsen omfatter hydrografiske og hydrokjemiske målinger i vannmassene, undersøkelser av bløtbunnsfauna i dypområdene og undersøkelser av fastsittende alger og dyr i strandsonen. Undersøkelsene viser at Flosterfjorden og Eikelandsfjorden, samt delvis Strengereid og Kilsund er organisk belastet. Forholdene i Flosterfjorden og Eikelandsfjorden kan være naturlig betinget, men det er enkelte tegn som også tyder på lokale tilførsler. I Arendal havn viste både vannmasser og strandsonesamfunn effekter av lokale tilførsler. Ved det gamle utslippsstedet ved Utnes har bløtbunnsfaunaen gjennomgått en positiv utvikling etter at utslippet ble flyttet. Det er pr. idag ingen større effekter på bløtbunnsfaunaen ved det nye utslippsstedet ved Ærey
Overvåking av resipienten til Elkem Aluminium Lista ANS. 1995. (Monitoring the water quality near Elkem Aluminium Lista ANS 1995)
No full textRapporten omfatter undersøkelser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i strandsnegl (Littorina littorea), blåskjell (Mytilus edulis) og sedimenter, samt undersøkelser av planter og dyr på grunt vann. Undersøkelsen er en oppfølging av tidligere undersøkelser i Husebybukta på Lista, og hadde som formål å gi en oppdatering av tilstanden. Strandsnegl og blåskjell fra Husebybukta hadde overkonsentrasjoner av PAH i størrelsorden 100-300 ganger. Innholdet var redusert med ca. 45% siden 1990, men på grunn av store variasjoner i datamaterialet var ikke nedgangen signifikant (95% nivå). Ifølge opplysninger om utslippsmengder, er utslippene av PAH redusert med ca. 70% siden 1990. Gruntvannssamfunnet viste dårlig tilstand nær utslippet, og god tilstand på de ytre stasjonene. Dette er i likhet med tidligere år. Gruntvannssamfunnet har hatt en jevn økning i antall arter fra 1980, men er ikke vesentlig endret siden 1990
Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder. Del II. Marine resipienter
Full text linkRapporten gir en oppdatert oversikt over resipient- og miljøundersøkelser i sjøområdene i Aust-Agder. Hver av kystkommunene - Risør, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand er behandlet separat. Oversikten er inndelt etter emnene tilførsler, hydrografi/hydrokjemi, plankton, hardbunnssamfunn, bløtbunnssamfunn, tarmbakterier og miljøgifter. Videre er det gitt en oversikt over tilstanden i de undersøkte områdene. I rapporten gis det en vurdering av de tidligere og igangværende undersøkelsene som grunnlag for fremtidige resipientundersøkelser og overvåking. Det blir også gitt anbefalinger om undersøkelser som kan samordnes mellom kommunene
Konsekvenser for fugl og vannkvalitet ved utbygging av sjørelatert industriområde i Lundevågen, Farsund
No full textUndersøkelsen har vist at det vil bli negative konsekvenser for fugl og plante- og dyrelivet i strandsonen ved utbygging av industriområdet i Lundevågen. Fuglefredningsområdet i Lundevågen er idag brukt av et høyt antall fuglearter. Ved utbygging av industriområdet vil vannutskiftningen reduseres som resulterer i økt begroing og dårligere vannkvalitet i den innerste delen av Lundevågen. Fuglelivet vil i vesentlig grad bli påvirket av endringene i næringssøkbetingelser og nedgang i attraktive biotoper. Utbygging av industriområde med veiforbindelse (veifylling) til Bredero-området vil få størst konsekvenser
Undersøkelse av resipientforholdene ved Narestø, Arendal kommune
Full text linkRapporten beskriver resipientforholdene i Narestøfjorden, og vurderer mulige konsekvenser av økning i det kommunale utslippet fra 70 pe til 3340 pe. Det er gjort undersøkelser av hydrografi (temperatur og saltholdighet), næringssalter, strøm, gruntvannsorganismer og bløtbunnsfauna. Videre er det foretatt beregninger av innlagringsdyp og fortynningsgrad ved ulike utslippsmengder og -dyp. Resultatene viste god vannutskiftning i overflatelaget ned til ca. 10 meter (oppholdstid 3-4 timer). Bunnvannet var ikke stagnerende, men hadde en noe lengre oppholdstid enn overflatevannet, ca. 1-2 døgn. Det var ingen tegn til effekter av dagens utslipp på strandsonen eller bløtbunnsfaunaen. Selv om det var mindre vannutskiftning i dypvannet, anbefales en utslippsløsning med utslippsdyp på 36 m, rørdiameter 150 mm og Y-formet ende-rør for det nye utslippet. Utslippet vil da innlagres i ca. 22 meters dyp, og det vil være liten sannsynlighet for gjennomslag til overflaten. Overflatevannet har i utgangspunktet noe høyt næringsinnhold
- …
