1,720,981 research outputs found
Environmental costs associated with aquaculture in the Hardangerfjord : environmental fee for the future?
Full text linkHardangerfjorden er et område med høy aktivitet i form av matfiskproduksjon, med en årlig produksjon på opp mot 70 000 tonn. Bruken av åpne merder fører til utslipp av lakselus, patogener, avføring, uspist fôr og medisinrester. Utslippene kan ha påvirkning på det biologiske mangfoldet i nærheten, villfiskbestanden, fritidsaktiviteter og turisme.
Formålet med denne studien er å undersøke miljøkostnadene av akvakulturnæringens påvirkning på økosystemtjenestene i Hardangerfjorden, og vurdere miljøavgift som et virkemiddel for å få forurenseren til å betale for de kostnadene som påføres samfunnet. Miljøkostnadene ble delt inn i tre: (1) påvirkningen på villfiskbestandene av lakselus i oppdrettsanleggene, (2) akvakulturnæringens påvirkning på fritidsfiske, og
(3) akvakulturnæringens påvirkning på fritidsaktiviteter og rekreasjon. Miljøkostnadene ble verdsatt ved hjelp av markedspriser for villaks og sjøørret, omsetningen av fiskekort i 2016 i utvalgte elver, og verdifunksjonsoverføring fra en metaanalyse. Kun bruksverdier er tatt med i denne studien.
Til sammen ble resultatet en miljøkostnad på cirka 90 millioner kroner i 2015. Påvirkningen på villfiskbestandene av lakselus i oppdrettsanleggene stod for 867 000 kroner av miljøkostnadene totalt. Redusert fangst ved fritidsfiske i elvene på grunn av akvakulturnæringen kostet mellom 110 000 kr og 546 000 kr, kun basert på omsetning av fiskekort. Akvakulturnæringens påvirkning på fritidsaktiviteter og rekreasjon stod for 88,5 millioner kroner av de totale miljøkostnadene. Det er usikkerhet knyttet til beregningene av miljøkostnadene, og resultatet bør tolkes med forsiktighet.
Tre ulike typer miljøavgifter ble vurdert, basert på slaktevolum, produksjonsvolum (stående biomasse + svinn) og arealbruk. Resultatene i denne studien var en miljøavgift på cirka 1,37 kr/kg rund vekt ved avgift basert på slaktevolum, 0,48 kr per fisk ved produksjonsvolum, og 32,5 kr per m2 ved avgift basert på arealbruk. For anlegg med lukkede merder kom miljøavgiften på 28,4 kr/m2. En miljøavgift basert på produksjonsvolum eller arealbruk er å foretrekke med hensyn til administrasjonskostnader, hvilke avgifter som er nærmest knyttet til miljøeffektene, og effektene som miljøavgiftene gir (f.eks. fisketetthet).The Hardangerfjord in Norway has an annual production of salmon and trout of almost 70 000 ton. The aquaculture facilities consist of open cages in the fjord, which allows discharges of salmon lice, pathogens, uneaten feed, feces and medicine. This could affect nearby biodiversity, wild fish stocks, recreational activities and turism.
The purpose of this study is to assess the environmental costs of the aquaculture industry's impact on the ecosystem services in the Hardangerfjord, and evaluate environmental fees as a means of getting the polluter to pay for the costs incurred on society. The environmental costs were divided into three: (1) the impact on wild fish stocks of salmon in the fish farms, (2) the impact of the aquaculture industry on recreational fishing, and (3) the impact of aquaculture industry on recreational activities. Environmental costs were valued using market prices for wild salmon and sea trout, sales of fishing licenses in selected rivers in 2016 and value transfer of the WTP function from a meta-analysis. Only use values are included in this study.
In total, the result was an environmental cost of approximately NOK 90 million in 2015. The impact on the wild fish stocks of salmon lice in the fish farms accounted for NOK 867 000 of total environmental costs. Reduced catches by recreational fishing due to the aquaculture industry cost between NOK 110 000 and 546 000, based on the turnover of fishing licenses. The aquaculture industry's impact on recreational activities accounted for 88,5 million NOK of total environmental costs. There is uncertainty about the calculations of environmental costs, and the results should be interpreted with caution.
Three different types of environmental fees were assessed, based on harvest volume, production volume (standing biomass and loss in production) and use of area. The results in this study were an environmental fee of approximately NOK 1,37 per kg round weight based on harvest volume, approximately NOK 0,48 per fish based on production volume (sum of production volume throughout the year), and approximately NOK 32,5 per m2 based on use of area. An environmental fee based on production volume or use of area is preferred in terms of administration costs, which fee is closest related to the environmental impacts, and the effects that environmental fees give (eg. fish density in the cages).Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norges forskningsrådsubmittedVersionM-Ø
Potensialet for bruk av folkeforskning og nettdugnad i vannforvaltningen - perspektiver blant aktører i Norge
Full text linkDenne artikkelen tar for seg potensialet for bruk av folkeforskning (citizen science) og nettdugnad (crowdsourcing) i vannforvaltningen og gjennomføringen av vannforskriften. Folkeforskning og nettdugnad er måter å involvere allmennheten i innhenting av observasjoner, ideer, forslag, og i oppgaver som for eksempel kategorisering av data. Tilnærmingene vinner stadig oppmerksomhet innen miljøforskning, overvåking og forvaltning, spesielt i lys av økt tilgang på digitale verktøy. Her presenterer vi resultater fra en spørreundersøkelse blant aktører i Norge (n=214) om muligheter og utfordringer, samt viktige forutsetninger ved eventuell bruk av slike tilnærminger i norsk vannforvaltning. Det kommer særlig frem at slike metoder ikke bør erstatte eksisterende vitenskapelige metoder eller overvåking, men bidra med supplerende og kompletterende data, kunnskap og innsikt. Folkeforskning og nettdugnad kan være verdifulle når andre måter ikke er mulig på grunn av f.eks. mangel på tid og ressurser, eller for å engasjere allmennheten ”hands-on” i vannspørsmål. Tilnærmingene kan gi relevant lokal erfaringsbasert kunnskap som ellers er vanskelig å fange opp. Selv om digitale plattformer og apper er sentrale for mange initiativ, så indikerer resultatene at man også må utforme prosessen og gjennomføringen nøye for at folkeforskning og nettdugnadsinitiativ skal bidra positivt til vannforvaltningen.publishedVersio
Utredning: Organiseringsmodell for Alna - effektiv og langsiktig organisering for samordnet og kunnskapsbasert tiltaksarbeid i et byvassdrag
Full text linkRapporten er sluttproduktet for et prosjekt om utredning av organiseringsmodeller for samordnet og kunnskapsbasert tiltaksarbeid i og langs Alnavassdraget. Utarbeidelsen av rapporten bygger på informasjonsinnhenting gjennom evalueringsrapporter som har adressert organisering for samordning vertikalt og horisontalt nivå, og andre større prosjekter. Rapporten presenterer et forslag til organisering av en satsning for restaurering av Alna, som kan oppnå synergier mellom sektorer på statlig og kommunalt nivå
Sjekklister: Vurdering av naturbaserte løsninger for klimatilpasning - Sjekklister for kommunal planstrategi, kommuneplanen og reguleringsplaner
Full text linkProsjektleder: Ingvild Skumlien FurusethNorske myndigheter oppfordrer kommuner til å vurdere naturbaserte løsninger for klimatilpasning i deres samfunns- og arealplanlegging. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og består av fire sjekklister som kommunene kan bruke for å vurdere naturbaserte løsninger i kommunale planer: 1) Kommunal planstrategi, 2) Kommuneplanens samfunnsdel, 3) Kommuneplanens arealdel, og 4) Reguleringsplaner. Sjekklistene er basert på funn fra en tidligere undersøkelse om naturbaserte løsninger i samfunns- og arealplanleggingen til fire utvalgte kommuner, og innspill fra en referansegruppe bestående av kommuner som har erfaring med naturbaserte løsninger for klimatilpasning.MiljødirektoratetpublishedVersio
Proceedings of the 38th meeting of the ICP Waters Programme in Miraflores de la Sierra, Spain, and on-line, May 10-12, 2022
Full text linkProsjektleder Kari AustnesProceedings of the 38th Task Force meeting of the ICP Waters Programme held in Miraflores de la Sierra, Spain, and online, May 10-12, 2022. National contributions from Czech Republic and Spain.Norwegian Ministry of Climate and Environment
United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)publishedVersio
Mulig bruk av folkeforskning og nettdugnad i vannforvaltningen
Full text linkProsjektleder Line Johanne BarkvedInvolvering av allmenheten i miljøforvaltningsaktiviteter gjennom folkeforskning og nettdugnad øker i omfang i Europa. Miljødirektoratet ønsket derfor å få en vurdering av potensiale for bruk av folkeforskning og nettdugnad i norsk vannforvaltning. Rapporten er basert på funn fra litteratursøk, intervjuer og spørreundersøkelser og gir en kort introduksjon til folkeforskning og nettdugnad, relevante eksempler og mulige anvendelser i norsk vannforvaltning. Folkeforskning (citizen science) involverer folk flest i forskning for innsamling og analyse, vanligvis i et samarbeidsprosjekt med forskere og forvaltere. Nettdugnad (crowdsourcing) innebærer at flere personer utfører en felles oppgave på nett, f.eks. bidrar med idéer, data og/eller et gjøremål. Folkeforskning og nettdugnad kan bidra til (i) sterkere allment engasjement, (ii) data og observasjoner som supplerer offentlig overvåkning, og (iii) idéer og forslag til f.eks. konkrete tiltak, samlet inn for å støtte ulike deler av vannforvaltningsprosessen. Vår konklusjon er at slike tilnærminger har potensiale for ytterligere bruk i norsk vannforvaltning, også vannforskriftsarbeidet. Det er interesse for bruk av tilnærmingene, forutsatt at man håndterer eventuelle utfordringer med kvalitetssikring og dataflyt, rolleavklaringer og tilretteleggelse for deltakelse. Initiativ bør være basert på reelle behov og tilnærmingen hensiktsmessig for det spesifikke formål og tema. Selv om digitale plattformer og apper er sentrale for mange initiativ, indikerer resultatene også at selve prosessen og gjennomføringen må utformes nøye. Tenk gjennom hvem som bør involveres, på hvilke tidspunkt, og gjennom hvilken plattform. Folkeforskning/nettdugnad knyttet til vannforskriftsarbeidet bør hovedsakelig brukes i kombinasjon med andre metoder. Videre bør vi lære av og bygge på erfaringer som gjøres underveis.MiljødirektoratetpublishedVersio
Low impact development in urban residential areas – experiences from collaboration at Grefsen-Kjelsås, Oslo.
Full text linkStadig flere kommuner satser på lokale overvannsdisponering (LOD) for å håndtere økende overvannsutfordringer som følge av klimaendringer og urbanisering. Denne artikkelen omhandler erfaringer fra en støtteordning som ble testet ut på Grefsen-Kjelsås i Oslo for å etablere LOD-tiltak på private eiendommer i etablerte boligområder. Husstander på Grefsenplatået deltok i en auksjon av LOD-tiltak som resulterte i etableringen av 4 regnbed, 2 permeable innkjørsler og 1 grønt tak, samt 8 regntønner. Artikkelen bygger på resultatene fra tre spørreundersøkelser og intervjuer gjennomført som del av studien. Auksjonen viste seg å være avgjørende for at auksjonsvinnerne etablerte LOD-tiltak på egen eiendom, delvis fordi de ikke visste om slike tiltak på forhånd og delvis pga. den økonomiske støtten. Boligeierne var generelt fornøyd med LOD-tiltakene, som de mener har god kapasitet til å håndtere overvannet fra eiendommen. Noen hadde ønsket mer veiledning om drift og vedlikehold. Auksjonen innebar at kommunen var prosjektleder i tiltaksetableringen, noe som førte til høye administrasjonskostnader for dem. Kommunens kompetanse og koordinerenderolle var imidlertid viktig for tiltaksetableringen. Funnene i studien viser potensialet til å etablere LOD-tiltak i bebygde områder gjennom støtteordninger.publishedVersio
Evaluering av bekkeåpningsprosjekter med naturbaserte løsninger i Alnas nedbørsfelt
Full text linkProsjektleder: Ingrid NesheimPå nasjonalt nivå, i Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021 – 2030, er det en tydelig ambisjon om å gjenåpne urbane lukkede bekke- og elvestrekninger. I Oslo kommune, er det en like tydelig politisk målsetning å gjenåpne bekke- og elvestrekninger der dette er mulig. Denne rapporten har som mål å øke kunnskapen om bekkeåpninger og tilknyttede prosesser for måloppnåelse. Tre ulike bekkeåpningsprosjekter, Lindebergbekken, Julsbergbekken og Bakåsbekken i Alnas nedbørfelt ble studert. Evalueringen har vurdert i hvilken grad ulike mål, deriblant FNs bærekraftsmål 6 og 15, Aichi‐mål 15 og forpliktelser etter EUs vanndirektiv ble tatt i betraktning i planleggingsprosessene, og i forbindelse med gjennomføring av bekkeåpningen. Rapporten presenterer videre IUCNs globale standard for naturbaserte løsninger og diskuterer relevansen av dette rammeverket for Oslo kommunes styringsdokument for bekkeåpningsprosjekter.Miljødirektoratet, finansiering fra VannmiljøtiltakpublishedVersio
Lokale overvannstiltak i urbane boligområder: Erfaringer fra samarbeid på Grefsen-Kjelsås, Oslo
No full textStadig flere kommuner satser på lokale overvannsdisponering (LOD) for å håndtere økende overvannsutfordringer som følge av klimaendringer og urbanisering. Denne artikkelen omhandler erfaringer fra en støtteordning som ble testet ut på Grefsen-Kjelsås i Oslo for å etablere LOD-tiltak på private eiendommer i etablerte boligområder. Husstander på Grefsenplatået deltok i en auksjon av LOD-tiltak som resulterte i etableringen av 4 regnbed, 2 permeable innkjørsler og 1 grønt tak, samt 8 regntønner. Artikkelen bygger på resultatene fra tre spørreundersøkelser og intervjuer gjennomført som del av studien. Auksjonen viste seg å være avgjørende for at auksjonsvinnerne etablerte LOD-tiltak på egen eiendom, delvis fordi de ikke visste om slike tiltak på forhånd og delvis pga. den økonomiske støtten. Boligeierne var generelt fornøyd med LOD-tiltakene, som de mener har god kapasitet til å håndtere overvannet fra eiendommen. Noen hadde ønsket mer veiledning om drift og vedlikehold. Auksjonen innebar at kommunen var prosjektleder i tiltaksetableringen, noe som førte til høye administrasjonskostnader for dem. Kommunens kompetanse og koordinerenderolle var imidlertid viktig for tiltaksetableringen. Funnene i studien viser potensialet til å etablere LOD-tiltak i bebygde områder gjennom støtteordninger
Proceedings of the 37th Task Force meeting of the ICP Waters Programme, held on-line, April 28-29, 2021
Full text linkProceedings of the 37th Task Force meeting of the ICP Waters Programme held on-line, April 28-29, 2021. National contributions from Italy
- …
