124,705 research outputs found
Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Biologisk klassifisering av trofinivå i ferskvann - Kan "andel blågrønnalger" brukes?
No full textEt større datamateriale samlet inn ved "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" siden 1988 er analysert for å teste om relativ forekomst av blågrønnalger kan nyttes som en biologisk indikator for trofinivå i innsjøer. Faafeng og Severinsen (1994) har tidligere vist at dette kan være tilfellet for et begrenset utvalg av innsjøer, geografisk eller etter innsjøtype. De foreliggende analysene viser maksimal andel av blågrønnalger i en sesong ikke egner seg alene som tilstandsklasse for eutrofiering i innsjøer. Allerede i fosforklasse II (totalP 7-11 µgP/1) vil ofte blågrønnalgene kunne utgjøre en betydelig del av sommerplanktonet, også om en holder utenfor analysen en oligotrof art blågrønnalger: Merismopedia tenuissima. Derimot vil blågrønnalger sjelden dominere ved N/P-forhold (vekt)>100. Denne undersøkelsen bekrefter ikke kurven til Berge (1987) om skillet mellom innsjøer med og uten dominans av blågrønnalger i grunne innsjøer. Dominans av enkeltarter og artskombinasjoner av blågrønnalger kan være aktuelle trofiindikatorer. Ytterligere bearbeiding av dataene vha. multivariat statistikk anbefales
Overvåking av Kolbotnvannet 1992. Tillegg om Gjersjøens tilførsler
No full textVannkvaliteten i Kolbotnvannet er fortsatt dårlig p.g.a. forurensning gjennom flere tiår fra den omliggende bebyggelse. Dette gir fortsatt kraftige oppblomstringer av blågrønnalger, dårlig sikt og høyt oksygenforbruk i dypvannet. Innsjøen klassifiseres fortsatt som "Dårlig-Meget dårlig" i SFTs system for vurdering av vannkvalitet (SFT 1992). Selv om tilførslene av urenset avløpsvann i dag er vesentlig mindre enn før 1985 er det lagret så mye forurensning i innsjøens bunnslam (sediment) at dette bidrar til fortsatt "indre gjødsling" av innsjøen. Forskjellige tiltak som gjennomføres i innsjøen (boblegardin og tilsats av kalksalpeter) bidrar til gradvis bedring i innsjøen. Det er ikke registrert lavere tilførsler av fosfor og nitrogen via Skredderstubekken og Augestadbekken siden 1985
Forberedende undersøkelser i forbindelse med Vefsna-, Kobbelv/Hellemo og Svartisenreguleringene. Fremdriftsrapport nr. 1
No full textBeskrivelse av geografiske forhold, og beregning av teoretisk forurensningsbelastning til de ulike vassdragene. Fysisk-kjemiske og biologiske resultater fra en befaring
Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Test av grenseverdiene for trofiparametere i de norske Vannkvalitetskriteriene ved bruk av data fra Landsomfattende trofiundersøkelse
No full text"Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" ble utgitt av Statens forurensningstilsyn med en omfattende dokumentasjon i 1989. Systemet har fått stor utbredelse og er et viktig verktøy for å vurdere norsk vannkvalitet. Klassifikasjonssystemet er for tiden til revisjon og denne rapporten gir et bidrag til å evaluere systemet for de parametre som er viktigst for eutrofiering i innsjøer. Dette blir gjort ved å bearbeide de store mengder data som er samlet inn i forbindelse med "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" i perioden 1988-94. I denne rapporten er grenseverdier mellom tilstandsklassene for totaltP, totalN, klorofyll og siktedyp gjensidig testet mot hverandre. Nye grenser er foreslått for total nitrogen og siktedyp
Befaringsrapport - Finnmark 1977. Lakselva (Porsanger), Stabburselva, Kokelva, Russelva, Skaidivassdraget, Altaelva,Tverrelva og Lakselva (Alta)
No full textRapporten inneholder resultater fra en tre-dagers befaring i utvalgte vassdrag i Finnmark i september 1977. Det er også foretatt en teoretisk vurdering av tilførsler av forurensende stoffer til vassdragene
Overvåking av Kolbotnvannet 1994 samt av Gjersjøens tilløpsbekker. (Monitoring of the water quality in Lake Kolbotnvannet 1994 and loading of Lake Gjersjøen from its main tributaries)
No full textVannkvaliteten i Kolbotnvannet har vært dårlig over flere tiår pga. ukontrollerte utslipp av urenset avløpsvann. Det er iverksatt en rekke tiltak for å redusere tilførslene til innsjøen, og også flere typer restaureringstiltak i selve innsjøen. Selv om tilførslene av fosfor er redusert gradvis siden tidlig på 1970 tallet, har konsentrasjonene vært tilstrekkelig høye til å underholde store algeoppblomstringer helt til de siste årene. Fosforkonsentrasjonen begynner nå å nærme seg et nivå hvor en kan vente synlig bedring i vannkvaliteten. Fortsatt tiltak for å hindre forurensende tilførsler kombinert med igangværende restaureringstiltak anbefales for å oppnå akseptabel vannkvalitet. Tilførslene av fosfor til Gjersjøen var de laveste som er registrert siden måleprogrammet ble startet i 1969
Overvåking av Gjersjøen med tilløpsbekker i 1988. Kort oversikt over de viktigste resultater
No full textVannkvaliteten i Gjersjøen er fortsatt i jevn, men langsom bedring. Dette vises både i økende oksygeninnhold i bunnvannet, lavere konsentrasjoner med planteplankton og lavere andel blågrønnalger. Måleprogrammet viser imidlertid fortsatt at Gjersjøen har betenkelig stor tilførsel av tarmbakterier og fosfor fra urenset kloakkvann.Oppegård kommun
Undersøkelser av Randsfjorden og Vigga 1978 Fremdriftsrapport nr.1
No full textRapporten inneholder foreløpige analyseresultater fra Randsfjorden med tilløpselver fra 1978. Endelig rapport med vurdering av resultatene vil foreligge i mai mnd. 1979
Undersøkelsene av vassdrag i Nordland pr. 1/12 1978. Fremdriftsrapport
No full textRapporten oppsummerer hva som er utført av befaringer og analyser på prosjektet i 1978, men inneholder ikke resultater. Hovedrapporten ventes ferdig desember 1979
- …
