1,722,842 research outputs found
Avrenning fra avsluttede larvikittbrudd
Full text linkRapporten sammenstiller ett års studium av avrenning fra nedlagte larvittbrudd. Avrenningen sammenliknes med vannkvaliteten i to små upåvirkede bekker i samme område. Resultatene viste at allerede etter ett år var konsentrasjonene i avrenningen så lave at de ikke vil kunne skape noen økologiske eller visuelle problemer i resipientbekkene. Det var imidlertid fortsatt forhøyede konsentrasjoner av en rekke stoffer i avrenningsvannet i forhold til avrenning fra upåvirkede områder. Etter 5-6 år var det vanskelig å se noen forskjell mellom konsentrasjonsnivåer i avrenning fra nedlagte steinbrudd og fra referansebekkene
Vannbruksplan for Tyrifjorden: Delutredning om forurensningssituasjonen i Tyrifjorden og Steinsfjorden, samt i de viktigste tilløpselvene
No full textTyrifjorden synes klart å være på bedringens veg mht. eutrofiering. Mildere algemengde i 1990 og 91 var hhv. 2.4 og 2.3 µg Klorofyll a/l, mot 3.5 i begynnelsen av 1970-årene. Nedgangen i algemengde i denne perioden er også statistisk signifikant. I Steinsfjorden har det ikke vært noen signifikant nedgang i algemengden over den samme 20-årsperioden. Forholdene fra år til år er svært variable, noe som forårsakes av vasspesten som invaderte fjorden på slutten av 70-tallet. Eutrofisituasjonen synes ikke å ha forverret seg, men den er helt i øvre grense av hva Steinsfjorden kan tåle. En mulig bedring kan kanskje spores i materialet fra det aller siste året. I Hønefossområdet synes nå elvene (Randselva, Begna og Storelva) å motta lite fosfor og organisk stoff fra sanitæravløp sammenliknet med tidligere. De bakteriologiske utslippene var fortsatt betydelige. Utslippene fra Follum-området syntes imidlertid å ha øket som følge av fabrikkens produksjonsøkning. Follum har imidlertid nå bygget et nytt renseanlegg for fjerning av fosfor og part.org.matr. som vil hjelpe på situasjonen. Sogna synes fortsatt å motta en del urenset boligavløp
Overvåkingsundersøkelser i Tyrifjorden og Steinsfjorden 1982
No full textUndersøkelsene har først og fremst tatt sikte på å beskrive tilstand og utvikling m.h.t. eutrofiering i de to innsjøer. I innsjøene er det gjort studier av vannkjemi og planteplankton, samt noe bakteriologi. Den største tilførselselva, Storelva, er undersøkt for næringssalter og tarmbakterier. I Tyrifjorden og Storelva har det vært bedring å spore i 1982. Høyst trolig er dette resultater av iverksatte rensetiltak. Både konsentrasjonen av fosfor og planteplankton var lavere enn ved tidligere undersøkelser etter 1970. I Steinsfjorden har utviklingen gått i den andre retningen i det i 1982 var mer alger enn det som er registrert tidligere. Dette skyldes trolig fosforfrigjøring fra råtnende vasspestbestande
Undersøkelser i Vestvannet og Borre-dalsdammen 2008-2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg
Full text linkVestre del av Vestvannet fungerer det meste av året mer som en turbulent kulp i Glomma enn som en sjiktet innsjø. Av denne grunn var det nokså høye verdier for bakterier og turbiditet, samt kjemiske stoffer med partikkelaffinitet, sammenliknet med det man ofte finner i råvann fra dypvannet i innsjøer. Kun i juni og august oppstod det sjiktning i vannmassene med varmt overflatelag liggende oppå kaldt bunnvann. Det var liten forskjell i vannkvalitet ved ulike dyp midtfjords. Det var noe bedre vannkvalitet midtfjords enn inne i inntaksbukta ved tømmertunnelen. Dette gjaldt alle parametere og gjennomgående hele året. Inntaket slik det ligger innerst i en nordvendt fjord er sårbart for ”flytende forurensninger” som algeoppblomstringer og oljeforurensning. Ved nordavind vil slike forurensninger kunne ansamles inne i inntaksbukta. Det var imidlertid ikke noen episoder med denne slags forurensninger i undersøkelsesperioden. Borredalsdammen hadde noe høyere konsentrasjoner av koliforme bakterier og farge enn Vestvannet, og ganske mye mer alger. Det var ikke nevneverdige mengder av problemalger verken i Vestvannet eller i Borrdalsdammen, men algemengden i Borredalsdammen var nokså høy, nærmest oppe i det "eutrofe" nivået. Flere av de tilstedeværende alger kan skape lukt og smaksproblemer midtsommers. Forøvrig var det små og usystematiske forskjeller i vannkvaliteten. Hvis man ser på hele strekningen fra midtfjords Vestvannet til Borredalsdammen, skjedde det en økning av alle de undersøkte typene av indikatorbakterier. Fargen økte også svakt, men turbiditeten var noenlunde den samme. 15-18 m virker som det mest aktuelle dypet for et eventuelt nytt inntak. Man vil da oppnå svakt bedre vannkvalitet enn ved dagens inntak, og mye bedre sikkerhet mht. "flytende" forurensninger som oljeutslipp og algeoppblomstringer. Hvis man leder vannet gjennom Borredalsdammen i rør, vil man også få kaldere vann midtsommers, anslagsvis 7-8 °C.FREVA
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Miljøkonsekvenser av å grave ned vannledningen i vassdraget oppstrøms Eikeren
No full textÅrsliste 1999I forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold interkommunale vannverk er det aktuelt å legge vannledningen gjennom innsjøene Hillestadvannet, Haugestadvannet, Vikevannet og Bergsvannet. NIVA har gjennomført en analyse av hvilke konsekvenser dette har mht forurensning og akvatisk liv. Ledningen vil ikke synke mer enn 30-40 cm av seg selv i sedimentet i Hillestadvannet og Haugestadvannet, noe som betyr at den må graves ned langs hele traseen i disse grunne innsjøene. I de andre innsjøene må den bare graves ned i strandsonen ved ilandføringspunktene. Innholdet av miljøgiftene kvikksølv og PAH var lavt, og nær naturlig bakgrunnsnivå i alle innsjøene. Gravingen vil således ikke medføre noen remobilisering av tidligere tilførte miljøgifter. Innholdet av total fosfor var også lavt i sedimentene (<1 o/oo ). Kun en liten del av dette var biotilgjengelig. Oppvirvlingen av biotilgjengelig fosfor under graving (forutsatt vanlig gravemaskin) vil bli liten, (< 1% av årstilførsel) og vil stimulere algeveksten kun i liten grad. Dvs. det vil ikke bli merkbart for folk flest. Oppgrumsing og tilslamming vil kun få helt lokale effekter. For innsjøen som helhet vil turbiditeten kunne øke med 10% i graveperioden, men vil avta til normale verdier umiddelbart etter at arbeidet er ferdig. Ved ilandføringspunktene vil man gjøre lokal skade på rike vegetasjonsbelter, men tatt i betrakting at det er rikelig med slike områder i de berørte innsjøer vil dette være av liten betydning. Dessuten vil skadene repareres relativt raskt i slike næringsrike innsjøer. Leggingen av vannledningen gjennom innsjøene ser således ikke ut til å medføre noen skade av betydning hverken mht forurensning eller på akvatisk liv.Vestfold interkommunale vannverk (VIV
Kontinuerlig måling av temperatur- og turbiditetsprofiler i Eikerens sydende vår og høst 2010
Full text linkDet ble registrert betydelig vannbevegelser i dypvannet i Eikerens sydende om høsten. Det dreier seg om flere typer vannbevegelser: Strømninger dannet som følge av 1) vindoppstuing, 2) indre stående bølger (seiches) og kanskje enda viktigere 3) indre reisende bølger (internal traveling waves). Om høsten ble det registrert to langvarige episoder med turbid vann på 65 og 60 m dyp, mens sondene på 55 m og lenger opp ikke registrerte unormale turbiditeter. Disse episodene med grumsete dypvann ble ikke ble registrert på vannverkets on-line målinger, ei heller på ukekontrollverdiene. Dette kan komme av at det over tid, ble avsatt (akkumulert) slam på sondens målevindu slik at dette ble registrert som økt turbiditet, mens i virkeligheten ga hver enkelt oppvirvling så lite grums at det ikke ble observert i online målingene til vannverkets inntaksvann. Om våren var det mye mindre dramatiske vannbevegelser i Eikerens dypvann enn det var om høsten, og det var kun en episode med kraftig vannbevegelse som gikk dypt nok til å kunne virvle opp noe grums. Sondene som ble benyttet om våren, gikk imidlertid i stykker (punkterte) på de to største dyp, så vi fikk ikke noen resultater herfra. Om høsten var det en periode på en til to uker hvor utløpet fra Bergsvatn kunne fordele seg ned langs bunnen av Eikeren som følge av større tetthet. Om våren var denne perioden mye kortere. Vannmengden fra utløpet av Bergsvatn er imidlertid svært liten sammenliknet med de vannstrømmer som er involvert i Eikerens vannbevegelser, og innvirkningen fra Bergsvatn vil uansett bli sterkt fortynnet
Forurensningsutviklingen i drikkevannskilden Oppegårdstjernet i Frogn kommune - Årsakssammenheng
No full textVannkvaliteten i Oppegårdtjernet har blitt dårligere. Fra 1940- åra og fram til i dag har fargen økt til nær det dobbelte. Algemengden er også langt høyere enn det som er vanlig i skogssjøer på Østlandet. Overføringen av vann fra nye felter har også sikkert vært en hovedårsak til den negative utviklingen. Stans i overføringene og uttak av mindre vann vil gi en viss bedring av vannkvaliteten, men neppe nok til at Oppegårdtjernet blir noen god drikkevannskilde i henhold til SIFF's normer
Eikeren og Bergsvatn 2003 og 2004 Undersøkelse for å kartlegge råvannskvalitet for Eikeren-vannverket, samt eventuelle forurensningstilførsler fra vassdraget oppstrøms
Full text linkDypvannet ved Hesthammerøya har svært god vannkvalitet med tanke på å fungere som råvann for Eikerenvannverket. Vannkjemien er svært gunstig, vannet er klart og fint med lav farge og lav turbiditet. Videre er det svært lite bakterier til stede. Det er tatt 4 parallelle prøveserier av bakterier, hver på 24 prøver, og TKB-funn ble gjort i kun 4-8 % av prøvene. De fleste positive funnene bestod av 1 bakterie per 100 ml, høyeste funn var 2. Da den nye drikkevannsforskriften ikke stiller direkte krav til råvannet, men kun til rentvannet, er resultatene vurdert i forhold til forrige versjon av drikkevannsforskriften (Sos. og Helsedep) samt SFT/SIFFs system for egnethetsvurdering av innsjøer til drikkevannsforsyning. Dypvannsinntak fra Eikeren tilfredsstiller klart disse normene for enkel vannbehandling (filtrering-desinfisering-alkalisering). Eikeren er en meget sikker vannkilde de mange innsjøene nedover vassdraget fjerner de fleste forurensninger som tilføres fra nedbørfeltet, den ekstremt lange oppholdstiden (11 år) gir innsjøen selv en meget stor selvrensningsevne i norsk målestokk. Når avløpene fra Eidsfoss nå samles og føres til RA med utslipp til Bergsvatn, vil det være svært små kilder til hygienisk forurensning av inntaksområdet. Sammenliknet med vanlig praksis ved andre vannverk, vil etter vårt skjønn Eikeren med nedbørfelt fungere som en hygienisk barriere for et vannverk med inntak på det planlagte sted. Eikerenvannverket vil få et av de beste råvann som finnes ved norske vannverk også mht til farge, og det er svært liten sannsynlighet for fargeproblemer i fremtiden
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Oppdatere undersøkelse av hygieniske drikkevannsparametre i Eikerens sydlige del 2001
Full text linkDet er gjennomført en undersøkelse av den bakteriologiske vannkvaliteten, samt farge og organisk karbon i søndre del av Eikeren, fra Eidsfoss og ut mot de sentrale deler av sjøen (Tryterud). Det ble foretatt 16 tokt jevnt fordelt i perioden. Prøver ble tatt fra overflaten og ned til 100 m, eller til 10 m over bunnen der det var grunnere enn 100 m. Prøvene dekket vårsirkulasjon, sommerstagnasjon, og høstsirkulasjon. Farge (12-13 mg Pt/l) og TOC (2,5-2,8 mg/l) var til enhver tid lavere enn de verdier som kreves av den nye drikkevannsforskriften. Historiske fargedata viste store år-til-år variasjoner og det var ikke mulig å finne noen signifikant økning av fargen i Eikeren. Heller ikke TOC viste noen signifikant endring. Innhold av heterotrofe bakterier (kimtall) tilfredsstilte drikkevannskravene i dyp-vannet fra Hesthammer og utover. I dypvannet (60m) ved Hesthammer ble det observert termotolerante koliforme bakterier (TKB) i 3 av 13 prøver (et eks), det vil si at 77% av prøvene var frie for TKB. For å være godt egnet til vannforsyning med enkel vannbehandling har det vært vanlig å kreve at 90% av prøvene er frie for TKB. Det ble også gjort en observasjon av Clostridium perfringens (Cp) i én av de 16 prøvene fra dypvannet ved st.3. Hesthammer. Strengt tolket tilfredsstiller ikke vannkvaliteten ved st.3 Drikkevannsforskriften med såkalt "enkel vannbehandling" for store vannverk, da man hverken skal finne TKB eller Cp. Overskridelsene er imidlertid helt marginale. I dypvannet (60m og 100m) ved stasjon 4 Torrud var alle drikkevannskriterier for rentvann oppfylt etter nye og gamle forskrifter. Etter gammel råvannsklassifisering var vannet her godt egnet til vannforsyning ved enkel vannbehandling. Ved stasjon 5 Tryterud var den hygieniske vannkvaliteten ikke så god som ved Torrud, selv om forskjellen var nokså liten. Det ble observert en sammenfallende variasjon mellom kimtall ved de 2 søndre stasjonene i Eikeren og nedbørsperioder ved Hakavika nedbørstasjon. Kimtallinnholdet i dypvannet ved de tre nordre stasjonene (St 3 Hesthammer, St.4 Torrud og St.5 Tryterud) reagerte ikke på kraftige nedbørsperioder eller sirkulasjonsperioder, noe som tyder på god skjerming mot episodisk forurensning. Med hensyn til vannverksinntakets plassering kan resultatene tyde på at man kan oppnå noe bedre vannkvalitet ved å legge inntaket litt lenger nord og muligens noe dypere ned
Sirkulasjonsstudie i Glitre høsten 2011
Full text linkDet ble gjort en undersøkelse av temperatur, bakterier, turbiditet og farge i Glitre fra drikkevannsinntaket og utover mot dypeste punkt under siklasjonsperioden høsten 2011. Samtidig ble bekkene som munner ut i nærheten undersøkt for de samme parameterne. Det ble ikke funnet noe som kunne tyde på at bekkene dannet såkalte tetthetsbestemte kortslutningsstrømmer som kunne kontaminere vanninntaket. Konsentrasjonene i Glitre av de nevnte parametere var lave i hele undersøkelsesperioden, og vannet var kvalitetsmessig blant det beste vi finner blant norske råvannskilder for disse parameterne. Fargen i råvannet har øket fra ca. 6 til 12 mg Pt/l fra 1990-årene og fram til i dag, mens konsentrasjonen av total organisk karbon bare har øket fra 2,2 til 2,8 mg C/l i samme periode. Ser man på perioden fra 2000 og fram til i dag har farge-økningen vært liten. Det meste av økningen skyldes trolig redusert forsuring som fant sted i 1990-årene, og avtok sterkt deretter. Men mildere klima og mer nedbør vil gjøre at fargen kan øke svakt framover også, men man kan regne med at det vil ta lang tid, anslagsvis 50 år, før Glitre kommer over 20 mg Pt/l i farge, og vil trenge fargefjerning i vannbehandlingen. Men dette er det vanskelig å forutsi noe helt sikkert om. For de andre fysisk kjemiske parameterne var det ingen endring over tid i overvåkningsdataene
- …
