2,286,303 research outputs found
Hvordan få til sirkulær massehåndtering for bygg- og anleggsprosjekter i Oslo-området?
Dette forprosjektet har hatt som formål å identifisere interessante aspekter og problemstillinger knyttet til spørsmålet: Hvordan kan man få til sirkulær massehåndtering til og fra bygg- og anleggsprosjekter i Oslo-området? For å svare på spørsmålet, har vi ved Handelshøyskolen BI gjennomført en casestudie av et konsept for massehåndtering på Grønlia i Oslo havn i regi Skanska Industrial Solutions (SIS) i samarbeid med Oslo Havn KF og AF Decom. Konseptet er fortsatt ikke realisert, og ligger til politisk klagebehandling etter avslag i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, men caset representerer et interessant eksempel på hva som skal til for å utvikle og implementere sirkulære løsninger for massehåndtering. I tillegg til Grønlia-konseptet, er det flere andre pågående initiativer som er satt i gang i løpet av de siste årene med tanke på å håndtere utfordringen med masser i Oslo-området. Dette vitner om at problemstillingen har blitt satt på agendaen, både på politisk- og næringsnivå samt blant ulike interessegrupper. Grønlia-caset må dermed sees på som en del av et større økosystem for massehåndtering i Oslo og omegn.publishedVersionpublishedVersionpublishedVersio
BI Marketing Magazine 2012 nr.1
Fra publikasjonens nettside:
BI Marketing Magasinet er en populærvitenskapelig presentasjon av utvalgte smakebiter fra Norges ledende markedsforskningsmiljø, Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI
BI Marketing Magazine 2011 nr. 2
Fra publikasjonens nettside:
BI Marketing Magasinet er en populærvitenskapelig presentasjon av utvalgte smakebiter fra Norges ledende markedsforskningsmiljø, Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI
Samhandling i samferdselsprosjekter
Denne rapporten presenterer resultater fra forskningsprosjektet «Samhandling i samferdselsprosjekter», som ble utført ved Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI fra september 2013 til desember 2016. Prosjektet har vært finansiert av partnerne i Policygruppa for bransjekontakt og Handelshøyskolen BI.
Målsetningen for prosjektet har vært å beskrive og analysere samhandlingsprosessen slik den utføres
på samferdselsprosjekter i regi Statens Vegvesen (SVV). Det har vært gjort en komparativ studie av 14 prosjekter hvor målsetningen har vært å beskrive hva som foregår i praksis, hva som påvirker det man faktisk gjør, og effektene av de ulike måtene å gjennomføre samhandlingen på. Dette har vært en kombinasjon av avsluttede prosjekter, pågående prosjekter, samt at noen har blitt fulgt fra start til slutt. Det har blitt brukt kvalitative vitenskapelige metoder. Resultatene er vurdert opp mot og satt i sammenheng med tidligere forskning og teori. Det er foretatt 48 intervjuer og 20 dager med observasjoner.
Jeg vil med dette rette en stor takk til intervjupersonene som har tatt seg tid til å bidra i studien og for den åpenhet de har vist. Jeg vil takke de som har finansiert studien: Statens Vegvesen, EBA, MEF, Jernbaneverket, RIF, AF-gruppen, Arkitektbedriftene, og Handelshøyskolen BI. En spesiell takk til Jan-Eirik Henning fra Statens Vegvesen som har vært min kontaktperson og har bistått med tilgang på prosjekter og med nyttige innspill underveis. Studien har gitt et innblikk i hva utfordringene er med samhandling i anleggsprosjekter og hva som skal til for å få til god samhandling
Hvilke forventninger har unge kvinnelige BI-studenter til lederrollen?
Bacheloroppgave i Økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, 2021denne bacheloroppgaven er det blitt forsket på temaet kvinner i ledelse. Oppgaven
belyser problemstillingen «hvilke forventninger har unge kvinnelige BI-studenter
til lederrollen?».
Motivasjonen for å skrive oppgaven er basert på generasjonsskifte vi nå er inne i,
hvor Millennials stadig tar større plass i arbeidsmarkedet. Formålet vårt er å forstå
og fortolke måten generasjonen Millennials opplever lederrollen. Dette basert på at
andel toppledere i Norge i dag fremdeles er lav, til tross for at Norge er et av verdens
mest likestilte land. Vi ønsker gjennom sosialiseringsprosessen å se på hvordan
veien til ledelse dannes, som påvirker den totale oppfatningen av ledelse. Samtidig
i hvilken grad rollemodeller påvirker denne prosessen, spesielt med tanke på at
Millennials generasjonen bærer preg av et mer individualistisk syn. Det vil også
være interessant å se på hvilke holdninger informantene har med tanke på den
fremtidige lederrollen ettersom holdninger påvirker forventninger.
Metoden vi har benyttet oss av er en fenomenologisk tilnærming. Problemstillingen
er belyst gjennom semistrukturert dybdeintervju av tre informanter, basert på
strategisk utvelgelse og kriterier vi hadde lagt til grunn. For å analysere
datamaterialet har vi benyttet oss av koding for å få en oversikt over de sentrale
funnene for å besvare problemstillingen. Analysen er tolket opp mot funn og empiri
som skaper en dypere forståelse av fenomenet.
Oppgaven konkluderer med at unge kvinnelige BI-studenter i fremtiden ikke skiller
mellom kjønn i ledelse. Lederstillingene vil være preget av androgyne ledere hvor
det er egenskapene som er i fokus, ikke kjønn
Does a master’s degree at BI generate added value for a bachelor’s graduate?
Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Finance - Handelshøyskolen BI, 2021The aim of our master thesis is to investigate whether taking a master’s degree at
BI Norwegian Business School generates added value in terms of lifetime salary
earnings for a bachelor graduate. In addition, we plan to interpret and examine the
main contributing factors that give the student the added value from attending the
master’s degree at BI.
By performing an empirical study and creating our own tailor-made NPV model
that is well-suited to a BI student, we found out that attending a master’s degree
contributes to an added value by generating a positive NPV of NOK 3.5 million.
We also analyze the importance of the key variables contributing to the added
value by formulating a regression model to study the impact of different factors
on educational returns (i.e. salary). Consequently, we found out that ‘Master
program’, ‘Age’, ‘Male’, ‘Grade’, ‘EFCAB’ and ‘TESLO’ are the most
significant variables that explain the added value to the starting salary of BI
graduates.
Simultaneously, we acknowledge that there is a concern of endogeneity in our
analyses and that this could lead to a bias in our results, meaning that the key
dependent variable ‘salary’ and the independent variable “Master program” could
be influenced by other unobservable endogenous variables such as human capital.
This could impact not only the student’s decision whether he/she should attend a
master’s program, but also impact his/her starting salary at a later stage. Despite
this concern, we believe our findings and results give valuable insights into the
valuation of a master’s degree.
In conclusion, our thesis suggests that pursuing a master’s degree at BI is a
profitable and worthy long-term investment for students and therefore, we
recommend that bachelor students should invest their time and effort in a 2-year
master’s program for lifetime value creation
Zhu-Bi/Gravelsoil_GAN: WGAN-Enabled machine learning for gravel-soil generation
<p><strong>Full Changelog</strong>: https://github.com/Zhu-Bi/Gravelsoil_GAN/commits/v1.0.0</p>
A review of scientific and grey literature on medicine shortages and the need for a research agenda in Operations and Supply Chain Management
High-income countries are facing a significant and worsening drug shortage problem. This position paper argues that operations and supply chain management (OSCM) could (and perhaps should) be used more widely to help address this issue: 1) the problem has significant societal impacts, 2) it poses complex questions for stakeholders and finding answers is challenging due to the complex and dynamic nature of drug supply chains, 3) OSCM scholars are well positioned to provide answers, and 4) the problem introduces fundamentally new research directions for OSCM. To substantiate this, we carried out a review of key stakeholder reports from six European countries and a systematic review of academic literature. These show that there is no real agreement among stakeholders about what causes the shortages and that there are few academic studies that examine this. We also show that stakeholders have suggested many different government measures – ranging from ‘reshoring production’ to revising procurement policies and increasing stock levels – but that there is little research that provides evidence on their comparative cost-effectiveness. Based on our findings, we discuss three promising research directions to which our discipline could contribute.publishedVersio
Verdioptimalisering i tidligfasen: teori og empiri fra to norske megaprosjekter
Rapporten presenterer teori og elementer av beste praksis innen verdioptimalisering i tidligfase i megaprosjekter. Dokumentet tar for seg betydningen av verdi, verdiskaping og verdioptimalisering i tidligfase i megaprosjekter der Staten er byggherre. Denne kvalitative studien henter og analyserer data fra to større offentlige byggeprosjekter i Norge, og søker å belyse kompleksiteten i tidligfase ved hjelp av relevant forskning og erfaringer fra prosjektene. Hovedmålet er å gi innsikt i hvordan aktører interagerer for å oppnå optimale løsninger som møter definerte behov. Ifølge denne rapporten kan verdi defineres som "utfallet av en evaluerende vurdering angående balansen mellom fordelene oppnådd fra en gjenstand og forsakelsene som kreves for å oppnå den." Verdi er et komplekst begrep som involverer flere aktører som byggherre, rådgivere og entreprenører. Disse aktørene må samhandle for å tilfredsstille ulike behov knyttet til familiære, tekniske og funksjonelle krav. Ulike aktører kan ha ulike oppfatninger av hva verdi innebærer. Verdioptimalisering gjelder prosessen der aktører søker å maksimere verdiskapingen og minimere verditapet. Dette skjer gjennom mekanismer som tilgang til ulike typer ressurser, evnen til å utnytte disse ressursene og forringelse av denne ressurskapitalen. Det er viktig å forstå at verdi er subjektivt og avhenger av hvem som vurderer og de spesifikke omstendighetene rundt prosjektet. Arbeidet med verdioptimalisering i tidligfase kan deles inn i fire trinn: 1. Fokusering: definere mål og problemområder for prosjektet 2. Søket etter alternativer: utvikling av flere løsningsalternativer til prosjektutløsende behov 3. Evaluering av alternativer: vurdere hvilke av de alternative løsningene som best møter prosjektmålene 4. Valg: fatte beslutning om hvilken løsning som skal implementeres I fokuseringsprosessen er det avgjørende å identifisere eierskapet til fokusområder og formulere prosjektmål. Dette arbeidet skaper et fundament for alle senere trinn og streber etter å tydeliggjøre forholdet mellom forskjellige mål og prioriteringer. Fokusering bør ses på som en iterativ prosess, der mål kan revideres underveis. Under søket etter alternativer er det avgjørende å utfordre eksisterende antakelser og etablerte sannheter. Dette involverer kreativitet og samarbeid for å generere flest mulig løsningsalternativer. Dess flere alternative løsningsforslag som blir skapt, dess større er sjansen for å oppnå optimale løsninger. Evaluering er essensielt for å skape et beslutningsgrunnlag. Det krever at evalueringskriterier velges nøye ut ifra hvilke mål eller hvilken effekt som skal oppnås, for å gjenspeile de ulike aktørenes verdier og interesser. Evaluering må også være en iterativ prosess, der flere runder med vurderinger kan være nødvendige. Valget av løsning er en kompleks prosess påvirket av en rekke forutsetninger og verdier som aktørene bringer inn. Det er viktig å utforske hvilke interesser og perspektiver som influerer beslutningsprosessen. Effektive beslutningsprosesser må ta hensyn til disse faktorene for å minske risikoen for konflikter og sikre at valget skaper maksimal verdi. Rapporten fremhever flere elementer av beste praksis for verdioptimalisering. Det inkluderer nødvendigheten av tydelig eierskap og klare mål, vilje til å utfordre etablerte sannheter, bruk av flere evalueringskriterier og en tilpasset metodikk for hver fase av prosessen. For kontinuerlig forbedring er det viktig at organisasjonen reflekterer over egen praksis, lærer av erfaringer og sikrer kunnskapsoverføring mellom prosjekter. Ledelsen må støtte en kultur for læring og innovasjon, noe som kan oppnås ved å implementere opplæring og verktøy for verdioptimalisering. Megaprosjekters dimensjon får spesiell oppmerksomhet gjennom hele denne rapporten.Verdioptimalisering i tidligfasen: teori og empiri fra to norske megaprosjekterpublishedVersio
- …
