1,721,117 research outputs found
Kategorisering av arealbruk i RTM
Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen Vegdirektoratet for å utarbeide forslag til karakteristika som beskriver arealbruksegenskaper ved grunnkretser som har betydning for transportomfang for bruk i RTM. Guro Berge har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Gunnar Berglund, Ynge Frøyen og Faste Lynum har også deltatt i arbeidet.Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) og Kommunesektorens organisasjon (KS) har inngått et forskningssamarbeid for å etablere et grunnlag for videreutvikling av de regionale transportmodellene (RTM) som benyttes i dag. Statens vegvesen deltar i samarbeidet gjennom forskningsprogrammet Bedre by. Prosjektets hovedformål er å utvikle metoder for bedre modellering av sammenhenger mellom arealbruk, lokaliseringsmønster, transportomfang og transportmiddelfordeling enn i dagens regionale transportmodeller. I prosjektet skal det gjøres en vurdering av om grunnkretser (soner) som benyttes i RTM kan kategoriseres på en bedre måte enn i dag, med hensyn til parametere som kan forventes å påvirke beregning av transportomfang og transportmiddelfordeling. Kategoriseringen skal være et supplement til dagens kunnskap om arealbruk på sonenivå i RTM. Formålet er å komme frem til standardiserte og nasjonale arealkategorier som kan benyttes i RTM.Statens vegvese
Analyse av tilbudsstrategien til Asplan Viak
Siden jeg har tatt fordypning i prosjektledelse tok jeg kontakt med dr. ing. Øystein Meland og
fortalte at jeg ønsket å skrive om noe prosjektrelatert. Han introduserte meg for Asplan Viak
og tilbudsstrategi ved tilbudskonkurranser, noe jeg umiddelbart fant interesse for. Jeg ønsket
derfor å se nærmere på tilbudsstrategien til Asplan Viak. Problemstillingen jeg til slutt endte
på er:
Hvordan kan Asplan Viak forbedre sin tilbudsstrategi og øke sin suksess i tilbudsmarkedet,
gjennom bedre å balansere pris på tilbydd kompetanse til aktuell tildelingsmodell?
Jeg hadde relativt liten kunnskap om anbudskonkurranser og tilbudsstrategi før jeg begynte på
oppgaven. Noe som gjorde prosessen spennende fra første dag. Målet med denne oppgaven
var å finne ut mer om Asplan Viak sin tilbudsstrategi og hvilke grep som kan gjøres for å
gjøre tilbudsstrategien mer effektiv og øke Asplan Viak sin suksess i tilbudsmarkedet. For å
gjøre dette har jeg sett på lønnsstatistikk fra Rådgivende Ingeniørers Forening, foretatt
dybdeintervju av divisjonsleder for bygg- og installasjoner hos Asplan Viak Øystein
Rønningen og sett på og analysert dokumentasjon fra tidligere tilbudskonkurranser der Asplan
Viak har tapt. Dette har gitt meg en innsikt i hvordan tilbudsmarkedet fungerer og jeg har
kommet frem til visse momenter som Asplan Viak kan endre på for å øke sin suksess i
tilbudsmarkedet
Analyse av offentlig tilbudskonkurranse for Asplan Viak
Masteroppgave i industriell økonomi og informasjonsledelse 2010 – Universitetet i Agder, GrimstadNår en offentlig instans benytter seg av anbudsutsetting som tjenesteyting for egen organisasjon,
må de forholde seg til et regelverk. Dette regelverket består av lov om offentlig anskaffelser med
tilhørende forskrift. Dersom en offentlig instans skal kjøpe tjenester av en annen aktør må det
arrangeres en konkurranse slik at flere leverandører har mulighet til å delta. Det er et hav av
fallgruver som må passeres før man kan levere ut et anbud. Vi har prøvd å forenkle prosessen ved
å sette det opp en gjennomføringsmodell som enkelt tar for seg hovedpunkter i prosessen.
Som anbyder er det også strenge reguleringer om hvordan et tilbud skal utformes og behandles.
Alle anskaffelser må gjennom et regelverk med konkurranse. Dette resulterer i at hver bedrift må
utarbeide en strategi rundt sin bedrift. Strategien bygger på visse faktorer som vinnersjanse,
muligheten for å komme inn på et marked og selvfølgelig potensiell fortjeneste. Vi ønsket i den
sammenheng å finne ut mer rundt denne prosessen gjennom å utarbeide et forskerspørsmål:
Hvordan kan Asplan Viak forbedre sin tilbudsstrategi?
For å kunne si noe om Asplan Viak sin tilbudsstrategi hentet vi inn et datagrunnlag som var
representativt for denne prosessen ved å gjennomføre en kvantitativ og kvalitativ metode. Den
kvantitative undersøkelsen ble gjennomført ved et spørreskjema som ble sendt ut til samtlige
oppdragsledere i Asplan Viak. Nøkkeltallene ble bearbeidet, drøftet og analysert manuelt.
Gjennom å sette de ulike elementene i system ble det bakgrunn for å avdekke mulige
forbedringspotensial for Asplan Viak.
Den kvalitative metoden vi benyttet oss av ble basert på intervjuer med strategiske personer i
Asplan Viak. Vi håpet gjennom å kombinere disse to metodene, også kalt triangulering, å gi en
indikasjon på differanser mellom deres oppfatning gjennom erfaring og rutine, og vårt
datagrunnlag ifra undersøkelsen.
Tallgrunnlaget gav oss spennende data rundt vår problemstilling. Analysen påpekte hvilken
divisjon i Asplan Viak som hadde høyest treffprosent ved tilbudsinnlevering. Tallgrunnlaget viste at Asplan Viak hadde en høy deltagelse på prosedyren åpen konkurranse som vanligvis endte i
tap. Ved å se på fordelingen av tildelingskriteriene hadde Asplan Viak høyest treffprosent på
oppgaveforståelse. Vi fant også store forskjeller ved effektiviteten til de forskjellige divisjonene
internt i Asplan Viak. Vann og miljø hadde dobbelt så stor prosjekteringsomsetning per
tilbudstime sammenlignet med planlegging og analyse
Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 5. omdrev 2020-2024. Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Vega kommune 2023
Utført på oppdrag fra Riksantikvaren
Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 5. omdrev 2020-2024. Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Eidskog kommune 2022
Utført på oppdrag fra Riksantikvaren
Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 5. omdrev 2020-2024. Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Gjerstad kommune 2020
Utført på oppdrag fra Riksantikvaren
Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 5. omdrev 2020-2024. Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Snåsa kommune 2023
Utført på oppdrag fra Riksantikvaren
Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 5. omdrev 2020-2024. Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Melhus kommune 2023
Utført på oppdrag fra Riksantikvaren
Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 5. omdrev 2020-2024. Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Sandnes kommune 2022
Utført på oppdrag fra Riksantikvaren
- …
