1,721,117 research outputs found

    Kategorisering av arealbruk i RTM

    Full text link
    Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen Vegdirektoratet for å utarbeide forslag til karakteristika som beskriver arealbruksegenskaper ved grunnkretser som har betydning for transportomfang for bruk i RTM. Guro Berge har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Gunnar Berglund, Ynge Frøyen og Faste Lynum har også deltatt i arbeidet.Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) og Kommunesektorens organisasjon (KS) har inngått et forskningssamarbeid for å etablere et grunnlag for videreutvikling av de regionale transportmodellene (RTM) som benyttes i dag. Statens vegvesen deltar i samarbeidet gjennom forskningsprogrammet Bedre by. Prosjektets hovedformål er å utvikle metoder for bedre modellering av sammenhenger mellom arealbruk, lokaliseringsmønster, transportomfang og transportmiddelfordeling enn i dagens regionale transportmodeller. I prosjektet skal det gjøres en vurdering av om grunnkretser (soner) som benyttes i RTM kan kategoriseres på en bedre måte enn i dag, med hensyn til parametere som kan forventes å påvirke beregning av transportomfang og transportmiddelfordeling. Kategoriseringen skal være et supplement til dagens kunnskap om arealbruk på sonenivå i RTM. Formålet er å komme frem til standardiserte og nasjonale arealkategorier som kan benyttes i RTM.Statens vegvese

    Analyse av tilbudsstrategien til Asplan Viak

    Full text link
    Siden jeg har tatt fordypning i prosjektledelse tok jeg kontakt med dr. ing. Øystein Meland og fortalte at jeg ønsket å skrive om noe prosjektrelatert. Han introduserte meg for Asplan Viak og tilbudsstrategi ved tilbudskonkurranser, noe jeg umiddelbart fant interesse for. Jeg ønsket derfor å se nærmere på tilbudsstrategien til Asplan Viak. Problemstillingen jeg til slutt endte på er: Hvordan kan Asplan Viak forbedre sin tilbudsstrategi og øke sin suksess i tilbudsmarkedet, gjennom bedre å balansere pris på tilbydd kompetanse til aktuell tildelingsmodell? Jeg hadde relativt liten kunnskap om anbudskonkurranser og tilbudsstrategi før jeg begynte på oppgaven. Noe som gjorde prosessen spennende fra første dag. Målet med denne oppgaven var å finne ut mer om Asplan Viak sin tilbudsstrategi og hvilke grep som kan gjøres for å gjøre tilbudsstrategien mer effektiv og øke Asplan Viak sin suksess i tilbudsmarkedet. For å gjøre dette har jeg sett på lønnsstatistikk fra Rådgivende Ingeniørers Forening, foretatt dybdeintervju av divisjonsleder for bygg- og installasjoner hos Asplan Viak Øystein Rønningen og sett på og analysert dokumentasjon fra tidligere tilbudskonkurranser der Asplan Viak har tapt. Dette har gitt meg en innsikt i hvordan tilbudsmarkedet fungerer og jeg har kommet frem til visse momenter som Asplan Viak kan endre på for å øke sin suksess i tilbudsmarkedet

    Analyse av offentlig tilbudskonkurranse for Asplan Viak

    Full text link
    Masteroppgave i industriell økonomi og informasjonsledelse 2010 – Universitetet i Agder, GrimstadNår en offentlig instans benytter seg av anbudsutsetting som tjenesteyting for egen organisasjon, må de forholde seg til et regelverk. Dette regelverket består av lov om offentlig anskaffelser med tilhørende forskrift. Dersom en offentlig instans skal kjøpe tjenester av en annen aktør må det arrangeres en konkurranse slik at flere leverandører har mulighet til å delta. Det er et hav av fallgruver som må passeres før man kan levere ut et anbud. Vi har prøvd å forenkle prosessen ved å sette det opp en gjennomføringsmodell som enkelt tar for seg hovedpunkter i prosessen. Som anbyder er det også strenge reguleringer om hvordan et tilbud skal utformes og behandles. Alle anskaffelser må gjennom et regelverk med konkurranse. Dette resulterer i at hver bedrift må utarbeide en strategi rundt sin bedrift. Strategien bygger på visse faktorer som vinnersjanse, muligheten for å komme inn på et marked og selvfølgelig potensiell fortjeneste. Vi ønsket i den sammenheng å finne ut mer rundt denne prosessen gjennom å utarbeide et forskerspørsmål:  Hvordan kan Asplan Viak forbedre sin tilbudsstrategi? For å kunne si noe om Asplan Viak sin tilbudsstrategi hentet vi inn et datagrunnlag som var representativt for denne prosessen ved å gjennomføre en kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative undersøkelsen ble gjennomført ved et spørreskjema som ble sendt ut til samtlige oppdragsledere i Asplan Viak. Nøkkeltallene ble bearbeidet, drøftet og analysert manuelt. Gjennom å sette de ulike elementene i system ble det bakgrunn for å avdekke mulige forbedringspotensial for Asplan Viak. Den kvalitative metoden vi benyttet oss av ble basert på intervjuer med strategiske personer i Asplan Viak. Vi håpet gjennom å kombinere disse to metodene, også kalt triangulering, å gi en indikasjon på differanser mellom deres oppfatning gjennom erfaring og rutine, og vårt datagrunnlag ifra undersøkelsen. Tallgrunnlaget gav oss spennende data rundt vår problemstilling. Analysen påpekte hvilken divisjon i Asplan Viak som hadde høyest treffprosent ved tilbudsinnlevering. Tallgrunnlaget viste at Asplan Viak hadde en høy deltagelse på prosedyren åpen konkurranse som vanligvis endte i tap. Ved å se på fordelingen av tildelingskriteriene hadde Asplan Viak høyest treffprosent på oppgaveforståelse. Vi fant også store forskjeller ved effektiviteten til de forskjellige divisjonene internt i Asplan Viak. Vann og miljø hadde dobbelt så stor prosjekteringsomsetning per tilbudstime sammenlignet med planlegging og analyse

    Omdrev 5 Miljøovervåking SEFRAK Kautokeino.

    Full text link
    Utført på oppdrag av Riksantikvaren
    corecore