1,720,970 research outputs found
Forurensningtap i overvannsledninger i tørrvær
Norge har i henhold til Nordsjøavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene av næringssalter til Nordsjøen med 50% i perioden 1985-1995. Et potensielt tiltak er reduksjon av forurensningstap i tørrvær fra spillvannsledninger til overvannsledninger. Måling av fosfor- og nitrogentransport i 51 overvannsledninger i tørrvær ga følgende resultater: 1. Det synes totalt sett å være små mengder tap av næringssalter via overvannsledninger i tørrvær. Selv i eldre separatsystem er forurensningen moderat 2. Forholdene varierer betydelig fra område til område, og lokalt kan det forventes problemer av hygienisk, estetisk og/eller driftsmessig karakter. 3. Det er målt relativt sett mye mer nitrogen enn fosfor i overvannet enn hva som er normal i spillvann
Utbygging av avløpsanlegg i Nògràd fylke, Ungarn. En markedsundersøkelse av muligheter for norsk miljøteknologi
kommuner med vilje og evne til teknisk og økonomisk samarbeid. En mulig start kan være i Pest fylke. Norske konkurransefordeler må skapes og utnyttes
Forurensningstransport i overledninger-utlekking fra spillvannsledninger
SFT vil bidra til å optimalisere tiltak i forbindelse med Nordsjøavtalen. Et potensielt tiltak er reduksjon av forurensningstap fra spillvannledninger til overvannsledninger. Tidligere undersøkelser har konkludert med at forurensningstapet i overvannsledninger i tørrvær gjennomgående er lavt. For å få verifisert eventuelt korrigert resultatene fra disse undersøkelsene, er nye målinger av fosfor- og nitrogentransport i overvannsledninger gjennomført. I tillegg er utlekking fra tilhørende spillvannsledninger målt v.h.a. sporstoff. Resultatene kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Forurensningstapet via overvannsledninger er gjennomgående lavt, men lokalt kan det oppstå problemer. 2. Det er relativt mye mer nitrogen enn fosfor i overvannet sammenlignet med urenset spillvann. 3. Forurensningstransporten i overvannsledninger er lavere enn utlekkingen fra tilhørende spillvannsledning. 4. Lekkasjemåling v.h.a. sporstoffer er egnet for kvantifisering av utlekking fra spillvannsledninger, men flere enn to måleserier må gjennomføres. 5. Det var ingen entydige sammenheng mellom nedbør og utlekking, men grunnvannstanden kan påvirke forurensningstransporten fra spillvanns- til overvannsledning
Døgn- og timevariasjoner for ammoniumtilførsler til VEAS
Sentralrenseanlegg Vest (VEAS) for Oslo, Bærum og Asker forbereder utvidelse av renseprosessen til også å omfatte biologisk nitrogenfjerning. Biologisk nitrogenfjerning er en relativt følsom og komplisert prosess, og tilført ammoniumsmengde er en kritisk dimensjonerings- og driftparameter. Det er derfor viktig å skaffe kunnskap om variasjoner i tilførslen av ammonium til VEAS-anlegget, samt hvordan denne eventuelt kan utjevnes. Ved hjelp av overlappende prøveserier på 16 steder i VEAS' tilrenningsområde i løpet av en 3-måneders periode er døgn- og timevariasjoner for ammoniumtransporten funnet. Det er videre foretatt enkle analyser av mulige, identifiserte utjevningstiltak. Signifikant utjevning vil kunne oppnåes ved flere av disse tiltakene
H2S i avløpsanlegg. Omfang, effekter og tiltak
Utvikling av hydrogensulfid i avløpsanlegg kan skape lukt- og korrosjonsproblem, redusere renseeffekt i renseanlegg og medføre helseskade. H2S utvikles under anaerobe forhold, og er avhengig av en rekke fysiske, kjemiske og biologiske faktorer, hvor blant annet temperatur, tilgang på organisk stoff og sulfat spiller en stor rolle. I Norge er det nærliggende å tro at H2S problemet er av mindre betydning på grunn av lave middeltemperaturer, tynt avløpsvann og gode fallforhold på ledningsnettet som sikrer god oksygentilgang. Spørreundersøkelse gjennomført i norske kommuner og enkelte litteraturreferanser indikerer at problemet også kan oppstå i kaldere klima. H2S og korrosjon har vært spesielt påaktet, og det finnes eksempler på svært alvorlig korrosjon. Betongrør er spesielt utsatt, men også metallrør er blitt fullstendig gjennomhullet. Spørreundersøkelsen indikerer også at H2S er et problem for arbeidsmiljø og lukt, og det er grunn til å tro ar H2S kan ha negativ innvirkning på renseprosesser
Avløpsløsninger hovedflyplass Gardemoen. Delrapport 2: Dimensjoneringsunderlag og vurdering av prosessløsninger for rensing av avløp fra ny hovedflyplass
Avløpsvannet fra en flyplass består av sanitært avløpsvann, industrielt avløpsvann og forurenset overvann. Avløpet fra flyplassen vil inneholde mer organisk stoff (lett nedbrytbart) og mindre næringssalter enn vanlig kommunalt avløpsvann. Sanitært og industrielt avløpsvann vil bli produsert hele året. Enkelte delstrømmer vil være direkte passasjeravhengige, mens andre vil ikke følge de samme variasjonene. Forbruk av avisingskjemikalier og variasjoner i overvannsavrenningen er avhengig av nedbør og temperaturforhold i vintermånedene. Totalavløpet vil anta store variasjoner over året både hydraulisk og forurensningsmessig. Avløpets mengde og sammensetning vil til enhver tid domineres av noen delstrømmer. Ved etablering av et felles renseanlegg med Ullensaker og Nannestad kommuner samt Forsvaret er det forutsatt nitrogenfjerning. Det er to prosessløsninger som peker seg ut: 1) Uten flyplassinternrensing/med glykolgjenvinning anbefales fordenitrifikasjon i aktivslam og 2) Ved flyplassinternresing/med redusert glykolgjenvinning anbefales etterdenitrifikasjon i biofilm. Som ledd i en overordnet strategi eller ved valg av etterdenitrifikasjonsanlegg ved kommunalt anlegg, kan biologisk rensing av flyplassavløpet være aktuelt. Ved intern rensing ved lufthavnen vil sambehandling av forurenset overvann og sanitært avløpsvann gjøre en biologisk prosess mer robust.Oslo Hovedflyplass A/
New Oslo Airport Gardermoen. Biological Treatment of de-icing fluids
During the winter planes and runways have to be sprayed with chemicals to prevent forming of ice. "Kilfros" (planes) and "Clearway" (runways) are the most common de-icing fluids in Norway. They both have a large content of organic matter, and treatment is needed before outlet to recipient. Based on system analysis and laboratory tests biological treatment "activated sludge" has been studied. A combined treatment of both the sewage from the airport and the polluted surface water is recommended. Voluminous areation tanks are needed due to extremely high organic load. Large flow variations necessitates retention basin. The report gives qualiative recommendations for biological treatment based on activated sludge. Further investigations in a large scale (pilot scale) is needed to define design criteria
Biologisk rensing av avisningsvæske
Vinterstid må fly og bane sprøytes med spesiell væske for å hindre isdannelse. Kilfrost (fly) og Clearway (bane) er de mest brukte avisningsvæskene i Norge i dag. Disse har begge et svært høyt innhold av organisk stoff, og oppsamlet avisningsvæske må renses før utslipp til resipient. På bakgrunn av laboratorieundersøkelser og systemanalyse er biologisk rensing ved hjelp av aktiv slam vurdert. Det anbefales en slambehandling av forurenset overvann og spillvann fra flyplassen før videreføring til kommunalt renseanlegg. Svært stor organisk belastning medfører behov for store luftetankvolumer. Store hydrauliske belastningsvariasjoner i overvannsavrenningen medfører i tillegg behov for separat utjevningsbasseng. Rapporten gir kvalitative anbefalinger og orienterende volumbehov for det biologiske rensetrinnet. Undersøkelser må gjennomføres i større skala før designkriterier kan bestemmes
Algekulturteknologi. Eksperiment- og produksjonsanlegg for mikroalger i Vestfold
Forprosjektet har sannsynliggjort at det er positive forutsetninger for en mikroalgebasert næringsutvikling i Norge. Slik virksomhet vil i tillegg kunne ha betydelige miljø- og ressursmessige gevinster. Et innledende forarbeid er imidlertid nødvendig både når det gjelder produksjonsprosesser og markedsforhold. En forsøksproduksjon i pilotskala bør danne grunnlag for en eventuell beslutning om større investeringer. Videre arbeider kan gjennomføres i regi av et nytt utviklingsselskap for algekulturteknologi. utviklingsselskap for algekulturteknologi. Resultater fra forprosjektet er behandlet i følgende delrapporter: - CO2-binding og H2-produksjon Olav Skulberg og Torsten Källqvist, NIVA - Livsløpsanalyser av CO2-baserte algeprodukter Oddmund Brekke m.fl. Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) - Utnyttelse av spillvarme og avløpsvann for produksjon av mikroalger T. Källqvist og O. Skulberg, NIVA - Algetyper, anvendelsesområder og forretningsmuligheter Roar Krogshus og Gunnar Strømmen, Næringssenteret i Vestfold AS (NIV) - Konseptbeskrivelse for hovedprosjekt Gunnar Fr. Aasgaard m.fl. ANØ Miljøkompetans
Renseanlegg og system for avløp. Integrert modellering og beregning av totalutslipp
Kommunene har de senere år fått større ansvar for å fastsette mål for vannforekomster og å fremlegge dokumentasjon av utslipp. På den annen side har de fått større frihet til å velge tekniske løsninger som er tilpasset lokale forhold. Helhetlig planlegging vil være nødvendig for å finne fram til optimale tiltak ut fra fastsatte mål. Integrerte modeller for avløpsnett og renseanlegg, evt. også resipienten, vil være hensiktmessig verktøy i dette arbeidet. Tilgjengelige modeller og kompetanse i bruk av slike modeller er mangelvare i Norge. Derfor ble det tatt initativ til dette prosjektet. Derfor ble det tatt initativ til dette prosjektet. Prosjektets hovedmål har vært å gjennomgå, videreutvikle og beskrive nytten av å bruke kalibrerte EDB-modeller for dokumentasjon av totalutslipp og identifisere optimale tiltak i avløpssystemet. Prosjektet er gjennomført som et demostrasjons- og utviklingsprosjekt med praktiske eksempler med EDB-modellering og måleprogrammer i Lillehammer kommune og TAU/Tønsberg kommune. Basert på erfaringene fra prosjektet er det gitt erfaringer og råd til kommuner og konsulenter for gjennomføring av modellbygging, målinger og kalibrering av RA og ledningsnettmodeller
- …
